En opplevelse med NAV

I forbindelse med noe på jobben trengte jeg noen opplysninger fra NAV. På Internett fant jeg telefonnummeret til mitt lokalkontor og jeg slo på tråden. (Dette skjedde tidlig i forrige uke.) Med en eneste gang kom jeg i kontakt med en hyggelig dame og jeg fortalte henne hvilke opplysninger jeg trengte. ”Men dette kan du jo selv finne på Internett” sier hun. ”Ja”, sier jeg ”jeg tror nok det, men jeg er ikke så flink med slike nymotens greier som Internettet”, svarte jeg, og damen sa at da skulle hun hjelpe.

Jeg forklarer hvilke opplysninger jeg trenger, og hun setter i gang med å finne dem. Jeg hører at hun skriver rask og effektivt på et tastatur, og etter en stund og etter noen flere spørsmål til meg sier hun at hun har funnet det jeg ba henne om, og at hun skal sende opplysningene til meg i et brev.

Så dette var en fin opplevelse. Så langt.

Flere av mine kolleger har kontaktet NAV i samme ærend, og de forteller andre historier. En fortalte at hun fik bekreftet alle sine fordommer, fordommer basert på de siste års presseoppslag, om hvor ineffektivt og byråkratisk NAV er: først fikk hun kontakt med personer som ikke forsto norsk, så ble hun satt over til andre som ikke kunne hjelpe henne, så ble hun bedt om å ringe andre numre, og til slutt fikk hun kontakt med personer som at de måtte ringe andre, og når hun ringt disse andre var det ikke noe svar å få, de hun ringte til var sykemeldte eller avspaserte eller hadde ferie eller satt i møter.

Det er klart at NAV fungerer svært dårlig. Dette går ut over brukerne, men kanskje like ille er det for de som er ansatt i NAV. De får oppgaver de ikke har forutsetninger for å løse, de har ikke ressursene, de blir av sine oppdragsgivere – politikerne - pålagt stadig flere oppgaver, og de får et stadig mer komplisert regelverk å forholde seg til. Og når det i det offentlige er slik at man ikke kan si opp folk som har feil utdannelse/erfaring i forhold til jobben de skal gjøre og erstatte dem med folk som har rett utdannelse/erfaring, så må det gå galt.

Men slik må det gå i ordninger som er offentlige og som drives etter politikeres ønsker og innfall og valgløfter. (Det er løftene som er viktige, ikke gjennomføringen av dem.)

Vårt syn er at alt som ligger under NAV må privatiseres så raskt som mulig. Kun et fullt ut privat og fullt ut frivillig system, et system som drives slik kundene ønsker og som ikke er offer for politikere planer, reformer og valgløfter, kan gi ordninger som på en effektiv og rettferdig måte kan tre støttende til når man har behov for hjelp under perioder med sykdom, arbeidsløshet eller lignende.

Og la meg til slutt si at jeg fortsatt venter på det brevet som NAV-konsulenten lovet å sende til meg tirsdag i forrige uke

(Skrevet av VM.)
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3425065.ece