Som alle andre sosialdemokratiske ordninger er også sykelønnsordningen svært skadelig. Den fører til store kostnader og høyt fravær, dvs. større forbruk og redusert verdiskapning.

Nå etter valget har også statsministeren innsett dette (han innså det nok før valget, men valgte klokelig å ikke si noe før valget; før valget var Aps politikk at de garanterte for den nåværende ordningen).

En av de ideer regjeringen har luftet for å rette noen av problemene er å velte enda mer av kostnadene over på arbeidsgiverne. Vi siterer fra e24:

”Sykelønn dyrere for arbeidsgiver. Både arbeidstagere og arbeidsgivere er rasende på Regjeringen etter forslaget om å velte en større del av sykelønnsutgiftene over på arbeidsgiverne.

Dette er avtalebrudd, fastslår partene i arbeidslivet unisont.
Regjeringen foreslår å legge 10 prosent av sykepengeutgiftene på arbeidsgiverne, i perioden ut over 14 dager.

Hensikten er å motivere arbeidsgiverne til å få ned langtidsfraværet. Samtidig reduseres den fullt arbeidsgiverbetalte perioden fra 16 til 14 dager. … ” (sitat slutt).

Sykefraværet er i dag stort og kostbart. Men den syke merker i første omgang lite til dette, som sykmeldt beholder han samme lønn som han hadde da han var i arbeid. Siden den syke ikke går ned i lønn burde det være åpenbart at terskelen for å melde seg syk da er lavere enn den ville ha vært dersom arbeidstageren hadde gått ned i lønn fra første sykedag.

Norge har i dag et sykefravær som er svært høyt, og det er også økende. Nå kan det være mange grunner til dette: mange kan ha et dårlig arbeidsmiljø, mange kan ha en stressende arbeidssituasjon, mange kan synes det er OK å ta en fridag en gang i blant, og mange, kanskje de fleste, kan til og med være syke.

Sykefraværet er høyere enn i land det er rimelig å sammenligne med, men man kan også si at Norge har et høyt sykefravær pga. den høye arbeidsdeltagelsen.

Så hva bør man da gjøre? Innføre karensdager? Kreve legemelding fra første dag? Føre ytterligere kontroll med legene?

Alle disse forslagene er blitt luftet i den debatten som statsministeren nå har innledet. Men la oss før vi går videre nevne et punkt som statsministeren la stor vekt på, og som var hovedpunktet i sitatet fra E24 over: ønsket om å velte enda mer av kostnadene over på bedriftene.

Men dette vil føre til at arbeidssøkere som kan mistenkes for å ikke ha en jernhelse kan få enda større vanskeligheter med å få jobb. Dette vil altså enda mer svekke de som ikke er fullt så sterke. Mange vil få det enda vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet. Ordningen vil også føre til vanskeligere kår for enda flere bedrifter.

Etter vårt syn er det slik at debatten ikke tar hensyn til de viktigste punktene, og de foreslåtte løsningene vil i beste fall kun utsette problemene.

Dagens ordning er lik for alle; den er lik for alle arbeidstagere og den er lik for alle bedrifter. Men det burde være opplagt at det mellom disse er store forskjeller. Noen bedrifter kan klare å gi de ansatte full lønn mens de er syke, og kan også bruke dette som et tilbud for å tiltrekke seg dyktig arbeidere. Andre bedrifter kan ikke klare dette. Noen ansatte vil kunne klare å håndtere en ordning som innebærer full lønn fra første sykedag, mens andre under en slik ordning muligens vil føle seg fristet til å ta en og annen ”sykedag” mens de egentlig kunne ha gått på jobb. Det beste vil derfor være individuelle løsninger, løsninger tipasset den enkelte bedrift og den enkelte ansatte.

Vi i DLF han ingen mening om hvordan sykelønnsordning bør være (annet enn at den bør være frivillig avtalt mellom de involverte, og at den bør være uten statlig innblanding). Vi mener at hver enkelt bedrift bør avtale med sine ansatte, enten individuelt eller med fagforeningene, hvordan deres sykelønnsordning bør være.

Kun en slik ordning vil være stabil over tid, kun en slik ordning vil være tilpasset økonomiske realiteter - kun en slik ordning vil kunne unngå alle de stadig større problemer som den sosialdemokratiske ordningen skaper.

Vil vi få en slik ordning med deg første? Neppe. Hva vil da skje? Problemene vil da bli større og større i årene fremover. Men slik er sosialdemokratiet; stadig større problemer veltes over på fremtidige generasjoner.
.
.
.
.
.

http://e24.no/arkiv/article885711.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3379560.ece