De fleste nordmenn, og dette gjelder også kommentatorer i pressen, har vanskelig for å forstå den jevne amerikaners sterke motstand mot president Obamas helsereform; de har vanskelig for å forstå at noen kan være motstander av at staten skal gi helsetilbud til alle. Ofte blir det fremstilt som om motsanden kun kommer fra forsikringsselskaper som selger helseforsikringer og som vil tape penger på reformen, men som de mange protestdemonstrasjoner har vist er det bred motstand mot helsereformen i store deler av befolkningen. Også det at Obamas partifeller tapte to viktige guvernørvalg forleden (i stater som Obama klart vant for et år siden) viser at motstanden er svær stor.

Men hva er begrunnelsen for motstanden? Dette er noe man ikke får innsikt i dersom man kun leser norske presse, så vi vil gi et kort sammendrag her:

Den amerikanske uavhengighetserklæringen og grunnloven sier intet om at staten skal tilby, organisere eller regulere helsetilbud.

I USA er det postverket og bilsakkyndige (DMV, Departement of Motor Vehicles) som regnes som de typisk offentlige tilbydere, og alle amerikanere vet at disse er svært dårlige; de er preget av køer, sommel, inkompetanse, underskudd, rot, snusk, osv. Mange frykter at et offentlig helsevesen (eller et offentlig regulert helsevesen) vil bli som disse.

Obamas forslag innebærer at de offentlige utgiftene vil øke kolossalt. Dette vil ramme alle i årene fremover i form av store skatt- og avgiftsøkninger.

Kommentatoren Dick Morris vurderer noe av dette slik: Folk flest vil rammes av følgende kostnadsøkninger:

• $1,700 more in insurance premiums for the average family
• Medical devices like wheelchairs and hearing aids get taxed
• Those who are sick must pay an average of about $600 more a year in income taxes because the bill raises the threshold for deducting medical expenses from 7.5 percent of income to 10 percent
• A $404 billion cut in Medicare ….

Mer i linkene nedenfor.

Det henvises også til land som har offentlige helsevesen (for eksempel Canada og England); disse har et dårlig tilbud (Norge er et unntak pga de store oljeinntektene).

Forslaget innbærer at alle må tegne forsikring. Staten vil hjelpe de som ikke har råd. dvs. staten vil tvinge skattebetalerne til å hjelpe de som ikke har råd. Forslaget innebærer også at det vil bli forbudt å ikke tegne forsikring. Men bøtene for dette er så lave at mange allikevel vil la være. Hvorfor det? Jo, forslaget innebærer at forsikringer også vil dekke tilstander som oppstod før forsikringen ble tegnet. Dette innebærer at det ikke er noe poeng i å tegne en forsikring før man er blitt syk. (Sammenlign med bilforsikring; anta at du ikke har bilforsikring. Så kolliderer du. Dagen etter kollisjonen kjøper du en forsikring - Obamas forslag innebærer at denne forsikringen da også skal dekke kostnadene ved kollisjonen. Uholdbart? Alle forstår dette mht bilforsikring, men de fleste ser ut til å mene at dette er OK mht helseforsikring.)

Alt dette vil føre til at forsikringsselskapene vil få langt større utgifter og mindre inntekter.

Ja, mange sykehus og forsikringsselskapene vil fortsatt være private, men de vil bli utsatt for enda større reguleringer enn i dag. Det forslaget som nylig ble vedtatt av Representantenes hus (med 215 stemmer mot 210) er på innpå 2000 sider. Dette er ikke slutten på lovgivingsprosessen, det er begynnelsen. Det vil komme mange flere slike forslag i årene fremover dersom forsalget også blir vedtatt i senatet (noe det antagelig ikke blir dersom stemmer for blir neppe gjenvalgt – så stor er motstanden ute blant amerikanere flest).

Ordningen er altså meget byråkratisk. Dette vil ha en rekke negative effekter, alt fra køer og ventelister og sommel til mindre innovasjon.

Men er det ikke problemer i amerikansk helsevesen slik det er i dag da? Jo, og det er korrekt at ca 40 millioner amerikanere ikke har helseforsikring. Det er dog feil å si at disse da ikke har noe helsetilbud, disse har tilgang på legevaktstjenester o.l. Dessuten er alle gamle omfattet av MEDICARE, og alle fattige er omfattet av MEDICAID. Men disse ordningene er nok ikke like gode som omfatter de som har gode forsikringer. Man kan trygt si at alle amerikanere er omfattet av ordninger som gir dem et like godt tilbud som det norske helsevesenet tilbyr.

Men hvorfor er så mange uten helseforsikring? Mange av disse er fattige som ikke har råd til forsikring eller av andre grunner står utenfor (mer om dette nedenfor), men dette gjelder ikke alle: none som ikke har forsikring er unge mennesker som tror at de aldri vil bli syke (?!), og mange er rike, så rike at de vil kunne betale helseregninger når de får dem.

Videre er det slik at helseforsikring følger jobben. Under annen verdenskrig ble det innført lønnsstopp, og for på komme rundt dette begynte enkelte arbeidsgivere å tilby helseforsikring som en del av lønnen. Dette førte til den praksis at helseforsikringen følger jobben – mister man jobben mister man også helseforsikringen (hadde man ikke hatt dette forbudet mot lønnstillegg ville denne ordningen aldri ha oppstått). Men arbeidsgivere som gikk inn på denne ordningen måtte ha tillatelse av staten; dette førte til at staten begynte å regulere helseforsikringene. Og derfor ble de dyrere og dyrere (politikere er til for å tilfredsstille sine pressgrupper, og enkelte av disse krevet at ”deres” sykdom (noen politikere kjemper for de sukkersyke, noen politikere kjemper for de som har kreft, noen politikere kjemper for de trafikkskadde, mens igjen andre politikere kjemper for de narkomane, osv.) skulle omfattes av forsikringene; i enkelte delstater er forsikring mot alkoholisme obligatorisk – noe som fører til at også avholdsfolk må kjøpe forsikringer som omfatter dette).

Et annet element som gjør helseforsikringene så dyre er at det amerikanske rettsapparatet tildeler enorme erstatninger; dersom en lege gjør en liten feil kan pasienten bli tildelt titalls millioner av dollar i en erstatningssak. Dette fører til at legen må ha dyre forsikringer, og dette fører igjen til at legeregningen blir høyere og at pasientenes forsikringer blir kostbare.

Over har vi kort skissert enkelte momenter som illustrere hvorfor det er så stor motstand mot Obamas helsereform, og hvorfor helsevesenet er så dyrt. Man hva må man da gjøre for å få et effektivt helsevesen som kan dekke flest mulig?

Det man må gjøre er å innføre full frihet. Dersom alle reguleringer forsvinner (og erstatningsbeløpene ved feilbehandlinger blir realistiske) vil alt komme på et riktig nivå: tilbudene, prisene, effektiviteten, osv. vil bli slik resultatet må bli når alle jobber produktivt med å behandle pasienter og ikke må sette seg inn i millioner av regler og forskrifter og lover for å finne ut hva politikeren har bestemt og hvordan de skal jobbe.

I et slikt system vil man også ha private og individuelle forsikringer. Forsikringene kan da tilpasses den enkelte: lever man sunt vil man ha mindre risiko for å bli syk og man vil få en billigere forsikring enn dersom man lever usunt. Dette vil gi incentiver til å leve sunt, noe offentlige ordninger med samme kostnad for og samme tilbud til alle ikke har.

Kun et helt fritt system kan gi et stadig bedre og mer effektivt helsevesen. Men dersom Obamas reform blir vedtatt vil det amerikanske helsevesen bli dårligere og dårligere

.
.
.
.
.
.
.
Her er en god artikkel som grundigere enn vi har gjort over tar for seg det amerikanske helsevesenet.

http://www.theobjectivestandard.com/issues/2007-winter/moral-vs-universa...

Flere artikler:

http://www.dickmorris.com/blog/2009/11/07/obamacare-endorsements-what-th...

http://news1.newsmax.com/obama%2Dhealthcare/?PROMO_CODE=8412-1&gclid=CMr...

http://www.dickmorris.com/blog/2009/11/04/canadas-healthcare-disaster/

http://www.dickmorris.com/blog/2009/10/19/how-much-obamacare-costs-the-a...

http://www.dickmorris.com/blog/2009/10/14/high-price-of-obamacare/