Murens fall
Det er i disse dager 20 år siden Berlinmuren falt. Dette var en viktig begivenhet, og den er grundig omtalt i alle andre medier. Allikevel er det en del viktige fakta som utelates eller vektlegges i for liten grad : Hva var det Muren representerte? Hvorfor ble den satt opp? Hvorfor kunne den rives akkurat i 1989? Vi skal kort omtale noe av disse viktige fakta her.
Etter annen verdenskrig ble landene i Øst-Europa okkupert av sosialistdiktaturet Sovjetunionen, og det innførte samme styresett i disse landene som de hadde i Moskva. Landene var derfor preget av ufrihet, fattigdom, undertrykkelse, nød og elendighet. Landene isolerte seg også på en rekke måter fra det langt mer kapitalistiske Vest-Europa; det var bla. store restriksjoner på reising mellom Øst og Vest. Winston Churchill formulerte allerede i 1946 dette poenget som om det var senket et jernteppe mellom Øst og Vest.
Dette jernteppet gikk for det meste langs landegrensene, men ikke i Tyskland. Tyskland, som hadde startet krigen, ble delt mellom de tre Vestmaktene (USA, UK og Frankrike) og Sovjet. Hovedstaden, Berlin, lå langt inne i Øst-delen, og også denne ble delt mellom Vest-maktene og Sovjet. Der gikk jernteppet igjennom landet og igjennom hovedstaden. Vest-Berlin var altså en fri øy langt inne i Øst-Tyskland. Vestmaktene kunne reise med bil på veier inn til Vest-Berlin, men i en periode stenget Sovjet denne muligheten (Berlin-blokaden 1948-49).
Siden friheten og dermed også velstanden var langt større i Vest, var det mange som forsøkte å flykte fra Øst til Vest. Dette var relativt enkelt i Berlin, og Øst-Tyskland mistet en betydelig andel av sin befolkning. For å stanse denne flyktningestrømmen ble muren satt opp (dette skjedde i 1961). Folk som forsøkte å flykte fra de sosialistiske landene ble gjerne skutt i ryggene av grensevaktene, og dette skjedde også etter at Berlinmuren var reist. Det er dette som er sosialsime i praksis: sosialismen er ufrihet, noe som alltid fører til fattigdom og undertrykkelse, og når folk forsøker å flykte blir de gjerne skutt i ryggen. Det var også utbredt spionasje fra mellom blokkene, og denne perioden beskrives ofte som ”Den kalde krigen”. Sovjet finansiere også en rekke mottagere i Vest – både enkeltpersoner, bevegelser og partier - som hadde som oppgave å spre sosialistiske ideer i Vest, dvs. å øke Sovjets innflydele i Vest.
Sosialismen er et system som ikke kan fungere, landene ble mer og mer fattige, og forholdene ble dårligere og dårligere. Men noen land hadde olje, og vi vet fra nyere historie at slike forekomster kan opprettholde ubrukelige samfunnssystemer i lang tid. Men det var ingen som visste hvor lenge landene i Øst ville holde ut før de brøt sammen.
Så kommer det på 70-tallet en individualistisk,. pro-kapitalistisk bølge, og ledere som Thatcher og Reagan kom til makten i hhv England og USA. Disse deregulerte og ga skattelettelser, nos som førte til at økonomien blir sterkere De kjørte også en langt mer konfronterende linje overfor Sovjet enn tidligere ledere hadde gjort. Reagan beskrev bla. Sovjet som et ”ondskapens imperium” og sa at sosialismen hørte hjemme på historienes skraphaug. Han hadde også en klar strategi for den kalde krigen: ”We win, they loose”. For å backe dette opp rustet han kraftig opp det amerikanske forsvaret.
Man bør se denne talen: Ronald Reagan ved Berlinmuren Breandeburger Tor 1987: “Mr Gorbatsjov: Tear Down This Wall!”
http://www.youtube.com/watch?v=WjWDrTXMgF8
Det var også en annen viktig ting som skjedde i denne perioden (tidlig 80-tall) som i dag blir lagt liten vekt på, men som etter vårt syn er svært viktig: Argentina okkuperte de britiske Falklandsøyene, og Thatcher reagerte ved å mobilisere og sende store militære styrker for å vinne den tilbake, noe de klarte på kort tid.
Disse to tingene overbeviste russiske ledere om at Vesten ikke var en papirtiger (for her å benytte det kinesiske slagordet om USA), at de var sterke og at de var villige til å kjempe. Dette førte til at den russiske ledelsen ble demoralisert, og at de ga opp. Hele det sosialistiske Øst-Europa gikk i oppløsning, regimene gikk av, og landene ble langt friere. På 80-tallet var det også opprørstendenser i enkelte av disse landene, bla. spilte den polske fagforeningen Solidaritet under ledelse av Lech Walensa en viktig rolle.
Enden på det sosialistiske styre i Øst ble markert ved at muren i Berlin ble revet og de to delene av Tyskland ble raskt forent. Dette skjedde altså akkurat for 20 år siden.
Dette burde ha vært sosialsimens død. Men som visesangeren Otto Nilsen sa det om nasjonalsosialismen: ”It is dead but it won’t lie down”. Til tross for den elendighet og den ufrihet som sosialismen skaper overalt så har den fortsatt mange tilhengere.
Markeringen av murenes fall burde blitt brukt til å fremheve viktigheten av individuell frihet, men isteden er den i stor grad blitt brukt til intetsigende festtaler.
Uansett er vi glade for at muren falt, og at innbyggerne i Øst fikk mulighet til større frihet og større velstand. Men som helhet i Europa i dag blir friheten mindre og mindre. Så selv om Sovjet gikk i oppløsning pga ytre motsand og uunngåelige indre problemer, så blir det økonomiske systemet i hele Europa mer og mer likt det som man hadde i Sovjet. Og uten økonomisk frihet er det fattigdom og elendighet som blir resultatet. Men som sagt: land som har olje kan utsette sammenbruddet en god del år.
.
.
.
.
.
.
.
http://www.youtube.com/watch?v=6bw5pFiTeb0&feature=player_embedded#
http://www.pjtv.com/?cmd=video&video-id=2681