California leder an
”Nå er økonomien i USAs mest folkerike stat nærmest på vei utafor stupet raskere enn du kan si «Hasta la vista, baby». Problemene står i kø for guvernør Arnold Schwarzenegger.
Budsjettunderskuddet i 2009-2010 er på 26,3 milliarder dollar. Arbeidsledigheten er på rekordhøye 12 prosent. Og boligmarkedet har nærmest kollapset.
Kassa er så slunken at offentlige ansatte har opplevd å få lønna utstedt i et slags gjeldsbrev, og den britiske storavisa The Observer i helga stilte spørsmålet: Blir California den første delstaten som velter? …
Guvernør Schwarzenegger har gjort flere forsøk på å rydde opp. Han har lagt fram ulike forslag om å øke skattene og kutte utgiftene, men slitt med å få dem gjennom.
- Det som er litt uheldig for ham, er at de har et system der endringer av denne typen i praksis må gjennom folkeavstemming. Og han har ikke klart å få med seg folk på skatteøkninger, sier Bjørnland.
…
Hva betyr det så at «The Golden State» ikke er så gullkantet lenger? Vel, det er ikke akkurat som om fylkeskommunen i Hedmark pådro seg en lei budsjettsmell. California er nemlig verdens åttende største økonomi, og innbyggerne teller 38 millioner. Hvis det var et uavhengig land, ville det lett fått plass i G8. Og som Observer skriver: Var det et land, kunne det blitt erklært konkurs. Noe som nærmest skjedde med Island. …” (Sitatene er fra en artikkel i Dagbladet.)
California er en velferdsstat, og utviklingen beskrevet over viser hvordan det nødvendigvis går med velferdsstater. (En velferdsstat kjennetegnes ved høye skatter, kraftige reguleringer av produktiv virksomhet, en stor offentlig sektor, og en rekke offentlige støtte- og overføringsordninger.) La oss også ha sagt at begge de amerikanske partiene, både Demokratene og Republikanerne, er tilhengere av velferdsstaten. Problemene i California ville blitt de samme selv om en Demokrat hadde sittet ved makten.
En velferdsstat fungerer altså slik at den straffer og legger restriksjoner på produktivt arbeid og verdiskapning, samtidig som den belønner uproduktiv virksomhet, dels ved på ha mange offentlig ansatte, og dels ved utstrakte støtteordninger.
Noe av det som er spesielt ved California er at den i motsetning til land som er velferdstater ikke kan trykke opp penger for å utsette problemene. Det vi kan vente i andre land som er velferdsstater (og det er alle land i Vesten, inkludert USA) er at de går akkurat samme vei som California, men at regjeringene forsøker å utsette problemene ved å trykke opp penger. Da vil man før man går mot det kaos som en velferdsstats sammenbrudd innebærer også oppleve en sterk reduksjon av pengeverdien, noe som alle vil merke som en kraftig prisstigning.
Vi skal ikke si så mye mer her om dette, det har vi gjort mange ganger tidligere: det eneste samfunnssystem som er stabilt over tid er et system hvor statens eneste oppgave er å drive politi, rettsapparat og det militære, dvs. laissez-faire-kapitalisme. Dersom staten tar på seg mer enn de nevnte legitime oppgavene vil det nødvendigvis bli slik at politikerne øker offentlige utgifter (noe som nødvendiggjør økede skatter) for å skaffe seg stemmer for å bli valgt/gjenvalgt – de økede skattene går altså med til å finansiere politikernes valgløfter.
Det eneste systemet som kan fungere stabilt over tid er altså laissez-faire-kapitalisme, et system hvor hver enkelt har rett til å styre sitt liv, inkludert å beholde sine penger (dvs. i motsetning til dagens system hvor det offentlige i Norge tar opptil 70 % av det folk tjener i skatter og avgifter). Velferdsstaten er derimot et system som baserer seg på at ingen har rett til å beholde sine egne penger, men alle har rett til å velte sine egne utgifter over på andre, dvs. ”fellesskapet”. Et slikt system må utvikle seg slik vi nå ser i det California.
Vi vil benytte anledningen til å anbefale Ayn Rands klassiske roman Atlas Shrugged. I denne romanen, som kom i 1957, beskrives en velferdsstats sammenbrudd. Boken gir også en forklaring på hvorfor velferdsstaten er så populær, hvorfor utviklingen må bli slik de siste tiår har vist at den er blitt, og hva som må til for å komme på rett kjøl. Boken har alltid solgt godt, men i år, etter at statlige manipulasjoner av banknæringen førte til finanskrisen, og velferdsstatens problemer er blitt enda mer åpenbare, er slagstallene mer enn doblet
Til slutt vil vi bare henvise til en artikkel om utviklingen i California i The Guardian, og vår kommentar om California fra 17. februar i år. (Linker er nedenfor.)
http://www.dagbladet.no/2009/10/06/nyheter/utenriks/california/okonomi/a...
http://www.guardian.co.uk/world/2009/oct/04/california-failing-state-debt