Aften for i går (9/9) inneholder en liste over noen av de ting som er gått galt for Oslo kommune de siste årene og som vil koste skattebetalerne kolossale beløp.

Det begynner på første side med overskriften ”Lekker som en sil. Tøyenbadet drukner i problemer” og så fortsetter omtalen inne i avisen med ”Holder ikke vann. Tøyenbadet må repareres. Det nyåpnede Tøyenbadet drukner i skandaler. Rehabiliteringen ble kraftig forsinket og dobbelt så dyr som planlagt. Nå viser det seg at svømmebassenget lekker som en sil”.

I sammenheng med dette har Aften prisverdig nok laget en liste over noe få av de skandalene som har preget Oslo de siste årene. Under overskriften ”Andre Oslo-skandaler” leser vi følgende:

Flexus: ”Etter 20 års rot og pengesløsing virker fortsatt ikke dette elektroniske billettsystemet ...”.

IKT-skandalen: ”…datareform som skulle spare kommune for 50 millioner årlig, men som bare har skapt kluss og rot. … Kostnadssprekk på 269 millioner kroner …”

Holmenkollen: Opprinnelig kostnad 310 mill kr. Prislapp i dag: 1,8 mrd kr, altså en seks-dobling.

Innkjøpskluss: Alvorlige mangler ved kommunale innkjøp er avdekket i 13 kommunale virksomheter.

Frogner stadion: ” … prosjektet er flere uker forsinket og ligger an til ekstrautgifter i millionklassen …”

Pussig nok nevnes ikke tomtekjøpet i Altea, hvor Oslo kommune kjøpte en tomt for å bygge eldresenter. For sent fant kommunen ut at det ikke var tillatt å bygge på tomten. Aften nevner heller ikke Murud-skandalen i Undervisningsbygg som førte til at byråd Grete Horntvet gikk av i 2006.

Hvordan reagerer sosialdemokrater på slikt? De sier at dette er enkeltstående tilfeller, at grep er tatt for at slike ting ikke skal skje igjen, at hver sten er snudd, at det er satt ned en hurtigarbeidende undersøkelseskommisjon som skal sørge for at de ansvarlig blir holdt ansvarlig for det som er skjedd, og at det ikke kommer til å skje igjen. Men systemet som alle disse eksemplene er utslag av, sier de, er gopdt.

Velgerne svarer ofte på denne type saker ved å skifte ut politikerne: hvis det er de borgerlige sosialdemokratene som er ansvarlige så stemmer de inn de rød-grønne sosialdemokratene, og hvis det er de rød-grønne sosialdemokratene som er ansvarlige så stemmer de inn de borgerlige. (Vi regner alle partiene på Stortinget som sosialdemokrater; alle er tilhengere av høy skatt og vil at det offentlige skal ta seg av viktige ting som skole, helsetilbud, pensjoner, sentralbank, post, etc.)

Enkelte sosialdemokrater sier også at det er udugelige politikere og byråkrater som er årsaken til problemene, og at hvis man får inn nye politikere så vil alt ordne seg.

Liberalister ser annerledes på det. De forstår at dette ikke er enkeltstående, isolerte hendelser, men at de er uttrykk for en systemfeil. I velferdsstaten er det slik at politikerne styrer det meste, og dette er ikke folk som gjennom produksjon og verdiskapning og bedriftsledelse har vist at de er dyktige til slikt, politikere er folk som er flinke til å prate og komme med løfter.

Velferdsstaten, som er den samfunnsmodell alle sosialdemokrater ønsker) føre altså til at viktige oppgaver, å lede produksjon på viktige områder ikke ledes av fagfolk, men av politikere, altså folk som kun er flinke til å prate.

Og hvordan kan det da gå godt? Og resultatet av slike skandaleprosjekter blir at skattebetalerne penger sløses bort i et kolossalt omfang.

Å lede en bedrift, å lede verdiskapning, krever enorme kunnskaper, det krever kreativitet, det krever utholdenhet, det krever innsikt og kjapphet, og det krever oppfinnsomhet, det krever planlegging, men også fleksibilitet, og det krever utholdenhet. Folk som havner øverst i bedrifter som må få sine inntekter via salg (og ikke gjennom offentlige overføringer, dvs. via lobbyvirksomhet) og som konkurrerer med andre lignende bedrifter, er svært dyktige folk. I private virksomheter blir også folk holdt ansvarlige for det de gjør og har gjort: dyktige folk belønnes, og dårlige folk får sparken. I det offentlige er det som regel ikke slik: Horntvet fikk i etter a hun gikk av som byråd jobb som direktør for Norsk Kulturarv i Vågå, mens byråden som var ansvarlig for Holmenkollensprekken ikke møtte på høringen etter skandalen, men dro på ferie.

Kort sagt: liberalister vil at viktige prosjekter og oppgaver skal ledes av folk som viser at de kan det de holder på med og som blir holdt ansvarlige, mens sosialdemokrater ønsker at alt viktig skal ledes av folk som er flinke til å prate. Dette er i meget korte trekk en av de viktige forskjellene på liberalister og sosialdemokrater.