Vi siterer fra to førstesideoppslag i Aftenposten i går 8/9: ”Han har stått bak 500 lovbrudd og har sonet 25 dommer. Likevel mente tingretten at det var et ”uforholdsmessig inngrep” å fengsle vinningsforbryteren mens politiet drev etterforskning etter en ny pågripelse” (morgennummeret).

”1200 innbrudd. Stadig flere ubudne gjester i Oslo. 1200 innbrudd er anmeldt hittil i år. Politiet melder om en jevn tilstrømming av kriminelle” (aftennummeret).

Kort fortalt illustrerer dette at dersom man idømmer kriminelle milde straffer vil kriminaliteten øke. Siden Inger Louise Valle (Ap) var justisminister på 70-tallet har Norge ført en mild kriminalpolitikk: ”det er galt å være streng mot de kriminelle fordi det egentlig er synd på dem. For å få slutt på kriminaliteten må man være snill og ettergivende overfor de kriminelle; da vil de forstå hvor galt de handler og slutte å begå kriminalitet”.

Resultatet ser vi: kriminaliteten vokser til himmels, og løsningen, ifølge de toneangivende kretser, er fortsatt stadig mer ettergivenhet og snillhet overfor de kriminelle.

Mao. den milde og ettergivende kriminalpolitikken er en sterkt medvirkende årsak til den ekstremt høye kriminaliteten. Det finnes også andre årsaker, viktigst er den ideologi som dominerer i dag, en ideologi som hele venstresiden står for og som innebærer at man ikke skal ha noen respekt for andre menneskers liv og spesielt ikke deres eiendom.

Det som kort er skissert over er den kriminalitetspolitikken og den ideologi som alle toneangivende kretser har sluttet opp om siste 40 år. Dette inkluderer alle partiene på Stortinget (dog er FrP mindre skyldig enn de andre).

Også på dette området har DLF et annet syn enn det som dominerer. Vi mener at kriminelle er mennesker som ikke bryr seg om andre, som ikke har noen respekt for dem, som ikke bryr seg om de plager og den uro og de lidelser de påfører andre. Vi mener at den eneste løsningen på kort sikt er å gi dem svært strenge straffer. Dersom en tyv blir dømt til fem år i fengsel så vil han neppe begå ny kriminalitet igjen når han slipper ut. Og gjør han det allikevel vil han få ti år i fengsel. Dersom en slik politikk gjennomføres vil kriminaliteten meget raskt synke til nærmest null.

DLF er av den oppfatning at strenge straffer er det eneste som er rettferdig.

Et par andre kommentarer: Hva med utlendinger? – den hevdes at mye av kriminaliteten utføres av røverbander fra Øst-Europa DLF sier: når de blir tatt, sett dem i norsk fengsel i fem år.

Mangel på soningsplasser? DLF sier: dekriminaliser narkotika. Dette vil frigjøre en rekke plasser i fengslene. Narkotikaforbrytelser er forbrytelser uten offer (de som bruker narko skader muligens seg selv, men de utøver ikke vold mot andre) og fortjener derfor ikke å straffes.

Bør det ble mer politi i gatene? DLF sier: dersom de kriminelle sitter i fengsel (og dersom potensielle kriminelle vet at når de blir tatt vil de bli satt i fengsel i en lang periode) vil det ikke være behov for mye politi i gatene – det vil da praktisk talt ikke finnes kriminalitet.

Dyre fengselsplasser? DLF mener at standarden på celler og andre tilbud til fangene bør vare langt lavere enn det er i dag.

Kriminelle begår forbrytelser på permisjon? DLF sier: avskaff permisjonsordningene.

Hva med drap som begås av pasienter i psykiatrien? DLF sier: hvis de har begått forbrytelser bør de idømmes vanlig lange straffer og de kan motta evt. behandling mens de er isolert; de må ikke slippes ut før tiden.

For å oppsummere: kun strenge straffer kan på kort sikt føre til at forferdelige overskrifter som ”1200 innbrudd anmeldt hittil i år” kan erstattes av overskrifter som ”Ingen innbrudd hittil i år”. Og kun DLF går inn for en slik politikk.