DLF slutter seg helt og fullt til det som kommer til uttrykk i dagens kronikk i Aftenposten, skrevet av tre kunstnere: "Det er ikke vi som ikke har skjønt Internett. Det er [copyrightmotsanderne] som ikke har skjønt opphavsretten."

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3244058.ece

Vi tillater oss å gjengi begynnelsen og slutten på kronikken:

"I dag signerer mer enn 35 organisasjoner et opprop til forsvar for opphavsretten. De omfatter skuespillere, dansere, billedkunstnere, designere, forfattere, oversettere, journalister, musikere, artister, komponister, regissører, profesjonelle kunstnere i alle genre, forvaltningsorganisasjoner (TONO, Kopinor, Norwaco, Gramo, BONO), plateselskap, forleggere, TV-, spill- og filmprodusenter – alt som kan krype og gå i Kultur-Norge. Vi tror det er nokså unikt i europeisk sammenheng at så mange ulike organisasjoner går sammen om en slik aksjon.

Piratkopiering.
Vi ser at piratkopieringen rammer stadig nye greiner av kulturlivet, og vi ser at det like gjerne rammer skapende og utøvende kunstnere som produsentene. Først var det musikk, så ble det film, nå står litteraturen for tur. Før var det bare Mozart og Madonna (som om det var lite), nå er det Solzjenitsyn og Solstad i tillegg.

Avskaffe opphavsretten.
Altfor lenge har sentrale politikere og presumptivt oppegående samfunnsdebattanter bagatellisert dette spørsmålet og pyntet seg med populistiske påstander om at opphavsretten er gått ut på dato i en digital tidsalder. Men vi har ikke råd til å leke med denne tanken lenger nå. Nå må vi stoppe opp, puste med magen og tenke den helt ut: Forslaget om å legalisere piratkopieringen er i sin ytterste konsekvens et forslag om å avskaffe opphavsretten.

.........

Ingen gratis lunsj.
Internett er en revolusjonerende teknologisk nyvinning som skaper helt nye muligheter for deling og effektivisering av informasjonsutveksling. Men det er ingen ting prinsipielt nytt ved det hverken økonomisk eller juridisk. At åndsverkloven må tilpasses den nye teknologien, ser vi på som en selvfølge. Men vi kan ikke slette den med et pennestrøk.

Vi kan fortsatt ikke gjøre vann til vin, og vi kan ikke mette fem tusen med to fisker og fem brød. Heller ikke på internett fins det noen gratis lunsj. Den digitale teknologien gir oss langt større muligheter for å dele. Men den gir også helt nye muligheter for å stjele.

Rydd opp i kaoset.
Vi som skriver under på oppropet er tilhengere av deling, men ikke stjeling. Så enkelt er det. Uttrykket «stans piratkopieringen» i oppropsteksten har dobbelt betydning: Det må gjerne forstås som en oppfordring til folk flest om å slutte med ulovlig fildeling. Men det retter seg først og fremst mot det politiske Norge, som i øyeblikket sitter med hendene i fanget i stedet for å ta ansvar og rydde opp i kaoset.

Enkle grep.
Det er ikke sant at det ikke nytter, og det er ikke sant at man må kriminalisere en hel generasjon eller drive massiv overvåking av nettet. Virkemidlene fins, verden rundt tas det nå enkle grep som gir slående resultater. Bare i Norge skjer det i øyeblikket ingen ting. Dette er et særlig stort paradoks, siden norsk språk og kultur er spesielt utsatt i en globalisert verden.

Gjør noe med det nå, ellers river vi grunnlaget vekk under all verdens kulturløfter og setter hele kunnskaps- og kulturøkonomien århundrer tilbake."