Fem byråder og én ordfører har gått av fra toppverv i Oslo kommune de siste årene, forteller Aften i går 20/8. Disse er ordfører Per Ditlev-Simonsen, og byrådene Grete Horntvedt, Peter Myhre, Anette Wiig-Bryn, André Støylen og Maragret Eckbo. Bortsett fra Støylen, som fikk en bedre jobb, har alle gått av som følge av snusk og rot, eller, som Aften, beskriver det, ”skandaler”.

Vi er dog i tvil om dette er korrekt mht Myhre; ifølge Aften gikk han av pga Flexus-skandalen, men så vidt vi vet ble dette vanvittige prosjektet satt i gang lenge før Myhre ble byråd.

Uansett har en rekke toppfolk gått av pga ”skandaler”. Det vil være naturlig nå å klistre skandaler til Høyre og FrP, men de andre partiene er like ille. Dette ser vi tydelig ved å bruke den sittende regjering som eksempel. En rekke statsråder er gått av av grunner som må beskrives som skandaler, eller at de åpenbart ikke passet til jobben: Manuela Ramin Osmundsen. Åslaug Haga, Øystein Djupedal, Odd Eriksen, Helga Bjørnøy. (Vi vil også nevne Karita Bekkemellem, som antagelig ble skjøvet ut av rene politiske grunner; hun la seg ut med feministene på venstresiden.)

Så det at toppolitikere går av er ikke noe som kun kjennetegner den konservative siden, dvs. FrP og Høyre, man finner samme fenomen blant de rød-grønne.

Hva er det som skjer? Det er tre forklaringer. Enten er disse folkene korrupte, dvs. de bruker sin politiske makt for egen personlig vinnings skyld, og går av når de blir avslørt. Vi kan ikke se at dette er tilfeller her. Vi vil ikke si at de nevnte politikerne er korrupte i vanlig forstand.

Eller er de udugelige? Det er intet som tyder på at disse personene er spesielt uintelligente og udugelige. Flere av dem har, etter at de gikk av, fått toppjobber hvor de synes å fungere noenlunde greit. Riktignok er det fleste av disse jobbene i det offentlige (eller i NGOer), men allikevel.

Så de er verken korrupte eller spesielt udugelige. Hva kan da være årsaken til at så mange er gått av pga. ulike typer skandaler.

Det er klart at disse folkene ikke har klart den jobben de har fått. Grunnen ligger altså ikke i dem. Da må grunnen ligge i jobben. Vi vil påstå at grunnen til at det går så dårlig, dvs. at så mange politiske toppledere ikke klarer jobben, skyldes at disse folkene er satt til å lede virksomheter som ikke kan ledes på en effektiv og god måte.

Mao. offentlige virksomheter kan ikke ledes, de kan ikke drives, på en effektiv og god måte. I sin natur er det slik at de blir trege, ineffektive, åpner for svindel og sendrektighet, åpner for lav kvalitet på det arbeid som utføres - og de som er plassert på toppen for å styre er ikke i stand til å rette dette opp. (Det er for øvrig akkurat samme fenomen vi opplever når alle partier systematisk bryter sine valgløfter.)

Det er altså systemet det er noe i veien med. Dagens system innebærer at ansatte (vi tenker på de ansatte i offentlige virksomhetene, ikke på topplederne) ikke kan sies opp, at inntektene kommer som bevilgninger fra myndighetene og ikke fra salg i et åpent marked, at det ikke er noe press om effektivisering og innovasjon, at det ikke er noen konkurranse, osv.

Det er systemet det er noe i veien med. Det er et system som ikke fungerer. Det er her problemet ligger – problemet er altså ikke at lederne er korrupte og udugelige, problemet er et system som må føre til de skandaler som er avslørt, og hvor lederne lite eller intet kan gjøre underveis for å rette problemene underveis.

De andre partienes forståelse av dette problemet innebærer at de mener at løsningen kun er å skifte ut personer: regjeringen skifter ut de statsråder som har blamert seg, velgerne skifter ut den ene konstellasjonen med den andre - men begge disse fløyene, de konservative og de rød-grønne, ønsker å beholde systemet.

DLFs forståelse er en annen Vi mener at det ikke er tilstrekklig å skifte ut personer, det som må til er en systemendring. Dagens system, en velferdsstat hvor vi betaler mesteparten av det vi tjener til det offentlige og så skal politikere disponere dette, må føre til de problemer som er omtalt ovenfor.
DLF mener at vi må ha en systemendring, DLF mener at vi må over på et system hvor hver enkelt får beholde det han tjener og kan disponere det slik han ønsker, hvor hver enkelt blir holdt ansvarlig for egne valg , og hvor det offentlige ikke driver verken sykehus eller skoler eller kommunikasjon eller kultur eller pensjonsordninger, men kun politi, rettsapparat og militært forsvar.

Vi må over på et system med full individuell frihet og individuelt ansvar. Kun da kan vi unngå de ekstremt kostbare og skadelige skandalene som finnes overalt der hvor politikere styrer og steller.

For en skisse av hvordan et slik samfunn ser ut vil vi henvise til DLFs program: http://stemdlf.no/stortingsprogram