I dag er det meningen at alle skal få støtte fra staten dersom de trenger det. I et fritt samfunn er det ikke en statlig oppgave å gi støtte til noen. Liberalismen sier at staten ikke har noen rett til å ta penger fra noen og gi til andre, slik velferdsstaten gjør. Mht de som ikke kan klare seg på egen inntekt, vil i et fritt samfunn disse være avhengige av frivillige bidrag fra andre mennesker. I et fritt samfunn vil folk flest være velvillige, generøse og hjelpsomme, og all erfaring tyder på at det ikke vil være mangel på mennesker som er villig til hjelpe de som måtte trenge hjelp.

Dersom staten innfører en tvangsmessig ordning som sier at de som trenger det skal få hjelp fra staten, vil dette føre til at stadig flere havner på trygd og således blir stående utenfor verdiskapningen. Dette er uheldig for dem, fordi arbeid er en meget viktig del av et menneskes liv, og det er uheldig for de som er i arbeid fordi byrden på dem blir stadig større. Det er verdiskapning som innebærer at det er varer å få kjøpt i butikken, og dersom man reduserer incentivene for de som driver dette, dvs. for de som produserer velstand, vil det etter hvert blir mindre å få kjøpt, dvs. at varer blir dyrere, og dette går verst ut over de som ikke har god råd.

Videre, et samfunn som baserer seg på at innbyggerne mister retten til sin eiendom, er sårbart for flukt, hjerneflukt, demoralisering, streik osv. Dette ser vi er blitt resultatet i alle land/områder som har forsøkt å gjennomføre en sosialistisk samfunnsmodell.