I den siste tiden har vi sett flere reportasjer om vold mot barn, både individuelt og akkumulert (en liten gutt er muligens blitt mishandlet til døde av sin stefar, antall barn som blir utsatt for vold har hatt en sterk økning i det siste). Vårt syn er at vold er forferdelig, og at vold ikke hører hjemme mellom siviliserte mennesker, og at vold mot barn aldri kan forsvares. (Vold er bare legitimt i selvforsvar mon en angriper, og da kun i det omfang som er nødvendig for å stanse angrepene og evt. passivisere gjerningsmannen.)

Etter vårt syn er det enkelte faktorer som er med på å forklare den økende volden mot barn og som i liten grad omtales i mainstream media (MSM).

For det første er det grunn til å tro at mange barn blir stresset av en strevsom hverdag. Svært mange barn plassert i barnehaven fra tidlig om morgenen, og de er der til klokken tre eller fire på ettermiddagen – de tilbringer da gjerne seks til åtte timer i barnehaven hver dag. Dette er en lang periode, og er en periode hvor de i liten grad har pauser og kan ta det helt med ro – de er alltid omringet av en tre fire barnehavetanter og ti til tyve andre barn, og de har ingen av sine voksne familiemedlemmer tilgjengelig. Mange barn tåler åpenbart dette bra, og mange trives, men det kan være en betydelig andel som er slik at dette blir for mye stress. for dem. Dette kan føre til at barna blir grinete og lettprovoserte når de kommer hjem på ettermiddagen, og at de da provoserer sine foreldre.

Nå er det blitt slik at begge foreldrene som regel er i jobb. De har lange arbeidsdager, og en av dem må i tillegg bringe barna til og fra barnehaven. Dette gjør foreldrene stresset, og de vil derfor lett kunne bli sterkt provosert av et barn som er blitt vrang og vanskelig og lei og grinete og stresset etter en lang dag i barnehaven. Igjen, mange klarer dette, men noen tåler det kanskje ikke like godt. At enkelte foreldre da er så stresset og derfor lett kan bli provosert til å slå burde ikke overraske noen.

Et tredje moment er at mange foreldre i dag er skilt, og at barn oppdras av bare en av foreldrene og ofte en stefar/stemor i tillegg. Foreldrene har som regel en sterkere kjærlighet til barnet enn en stefar/mor har, og stefaren/moren kan da ha en lavere terskel for å bruke vold overfor et barn. (Mange av de tilfellene vi har sett omtalt i mediene i det siste hvor barn har vært utsatt for vold handler om at det er stefar som har brukt vold.)

Så, vi vil tro at et element i den økede mengden vold mot barn kommer av at de blir stresset av å tilbringe lange dager i barnehave, at begge deres foreldre er stresset etter en lang dag på jobben, og at mange barn vokser opp med en stefar/mor hvis kjærlighet til barnet ikke er så sterk som når det er en biologisk forbindelse med i bildet

Barn er det viktigste vi har. Barn fortjener omsorg, kjærlighet og tålmodighet i kolossale mengder. De ikke bare fortjener det, mange krever dette. Og etter vårt syn er det foreldrene som er de rette til å gi sine barn dette, barn kan ikke få dette i tilstrekkelig grad i barnehaven.

I dag er det slik at ideologier som legger hindringer i veien for dette nærmest har vært enerådende, og derfor er det også blitt ført en politikk som har gjort dette vanskelig. Dette har implisert et høyt skatte- og avgiftsnivå som har gjort at begge foreldrene ofte føler at de må ut i arbeidslivet og tjene penger, det har implisert en holdning som sier at det å være hjemme og ta seg av sine egne barn og gi dem en trygg og god og harmonisk oppvekst er en mindreverdig oppgave, og det har implisert et syn om at barn ikke trenger å vokse opp sammen med sine biologiske foreldre. I tillegg har barnehaver vært sterkt subsidierte.

Vi i DLF mener at dette ikke bare er feil, det er skadelig. Alle kan se resultatene av den politikken som er blitt ført: flere barn utsettes for vold av voksne i familien, det er mer vold blant barn, det er mer mobbing og alvorligere mobbing blant barn, og stadig flere barn trenger psykiatrisk behandling.

Dessverre er det slik at på dette området går det med stormskritt i helt gal retning.

(Det over er ikke ment som en uttømmende analyse om det som skjer; vi har bare kort forsøkt å henlede oppmerksomheten på noen punkter som tradisjonelle miljøer av naturlige grunner ikke vil legge stor vekt på i sine fremstillinger/reportasjer.)