Vi har en bekjent som liker å kjøre bil og motorsykkel i ukjente deler av verden. Han har kjørt mye i Sør-Amerika, i Afrika, i Australia og i deler av Asia. Og mye i Europa. Nylig skulle han delta på et arrangement i Sveits, og han valgte ikke overraskende å kjøre bil dit med. Vanligvis har han tatt turene med ro, nytt utsikten og trafikken og folkelivet og kulinariske gleder, han har inntatt sine måltider langs veien, og han har overnattet langs små og store veier under hele turen. Men denne gang valgte han å ikke ta noen stans i Frankrike. Grunnen var at han var redd for å bli overfalt eller ranet eller kidnappet eller det som verre er.

I stadig større grad skjer slike ting i Mellom-Europa. Landeveisrøvere stanser biler og raner passasjerene, eller de raner biler som står parkert utenfor spisesteder og hoteller.

Vå bekjente, som er en smart og erfaren og ressurssterk mann, hadde kommet til at sannsynligheten for å bli utsatt for noe kriminelt var så stor at han valgte å kjøre non-stop gjennom Frankrike.

Vi synes dette er forferdelig. At man unnlater å stoppe langs de store fartsårene i Frankrike fordi man er redd for å bli ranet er så ille at man kan lure på hva som er skjedd med Europa (vi har hørt om lignende ting i Tyskland, men Frankrike er som alltid verst).

Det er en grunnleggende årsak til at slik ting skjer: man er i liten grad villige til å staffe kriminelle. Dette kommer av mer grunnleggende filosofiske holdninger: mangel på individuelt ansvar, altruisme, en synes-synd-på-holdning overfor kriminelle, en overbevisning om at årsaken til kriminalitet ikke er valg den kriminell selv har gjort men ulike forhold i samfunnet, at kriminalitet bekjempes best ved å idømme milde straffer, og lignende. Alle land i Vesten fører denne politikken.

Å stoppe kriminalitet er ikke umulig, det er bare ulovlig. Politiet vil stadig ta folk som begår kriminelle handlinger, og dersom de blir idømt strenge straffer vil etter hvert alle kriminelle sitte i fengsel, og der kan de ikke plage fredelige mennesker.

Men folk flest reagerer jo på dagens politikk. Folk flest er jo tilhengere av strengere straffer. Hvorfor skjer det ikke da en endring? Det er fordi de som egentlig bestemmer, de som gir råd til politikerne, altså byråkrater og intellektuelle, er så overbevist om at måten å bekjempe kriminalitet på er å følge dagens kurs at selv ikke en opinion som går imot dem og en stadig voksende kriminalitet kan få dem til å endre kurs.

For et eksempel på dominerende holdninger og en kritikk av dem, se kronikken ”Faget som ikke ser ofre” i Aftenposten.

For å få til en endret kurs på dette området må dels politikken, dvs. folkevalgte organer, få tilført folk som har en grunnholdning som er slik at de ikke lar seg snurre rundt lillefingeren av dagens intellektuelle og byråkrater, og dels må dagens intellektuelle skiftes ut med andre som har en helt annen grunnholdning enn den som dominerer i dag.

Den eneste vei til endring er at folkevalgte organer må fylles opp med liberalister som har de rette grunnholdninger, dvs. fylles med mennesker som betrakter individualisme, individuelt ansvar, rettferdighet, og strenge straffer for reell kriminalitet, som høyverdige moralske idealer. Det er også nødvendig at grunnholdningene i intellektuelle miljøer endres i samme retning.

Inntil dette skjer vil kriminalitet - alle typer reell kriminalitet - bare fortsette å øke i omfang.

Og først da vil vår bekjente trygt kunne kjøre på og overnatte ved de store motorveiene i Europa.