Alt tyder på at Nord-Korea for et par dager siden prøvesprengte en atombombe. Nord-Korea er som kjent et kommunistdiktatur; det er ekstremt fattig, store deler av befolkningen lever på sultegrensen, det er ingen for form frihet: det er ingen ytringsfrihet, det er ingen næringsfrihet, det er nærmest ingen kontakt med andre land. Til gjengjeld satses det mye på det militæret: landet har ca én million soldater. Og nå er altså dette lille landet en atommakt.

I flere år har landet holdt på å utvikle atomteknologi, og det har mottatt mye hjelp og støtte fra andre land, bla. USA, mot løfter om ikke å utvikle atomvåpen, men kun å benytte atomteknologien til fredelige formål. Den ivrigste talsmann for å gi Nord-Korea hjelp mot slike løfter er fredsprisvinneren Jimmy Carter.

Men når har altså Nord-Korea Bomben. Dette skaper naturlig nok frykt i landene omkring; de har ikke glemt at Nord-Korea invaderte Sør-Korea i 1950, og at dagens tyrann i Nord-Korea ikke er en pålitelig mann med fredelige hensikter. Så hva vil Sør-Korea gjøre? Hva vil Japan gjøre? Og Nord-Korea har nære forbindelser til terrorister. Vil disse nå kunne få Bomben av Kim Jong Il? Og hvis Nord-Korea får beholde bomben uten at de rammes av virkelige mottiltak, hva vil da Iran gjøre - vil de når de ser at Nord-Korea ustraffet anskaffer seg Bomben også forsette sin utvikling av Bomben?

Alle er nå meget sinte på Nord-Korea: USA, England, Japan, Sør-Korea, Norge, endog Kina. Og de snakker om å gjøre det de som regel gjør i vanskelige situasjoner; de vil få FN til å vedta en resolusjon. De som er mest kritisk til Nord-Korea snakker også om å iverksette en boikott av luksusvarer - så kanskje Nord-Koreas elite heretter må klare seg uten flere BMWer, iPoder, flatskjermTVer og fois gras. Det blir nok hardt for dem.

Uansett, dette er en meget vanskelig situasjon: Napoleon, som var et militært geni, ble an gang forelagt en håpløs militær situasjon og spurt om hvordan han ville bruke sin genialitet og komme seg ut av den uholdbare situasjonen. Og han svarte, naturlig nok: "Jeg ville brukt mitt geni til ikke å komme i en slik uholdbar situasjon".

Så det burde ha vært løsningen her: Nord-Korea burde aldri ha fått utvikle atomvåpen. Grunnen til at Vesten lot dette skje er at lederne vi har er noen dåsemikler: de har vært klar over det som skjedde, men de støttet avtaler som gikk ut på at Nord-Korea skulle få mengdevis med humanitær hjelp og til gjengjeld skulle Mord-Korea ikke bruke sin atomteknologi til militære formål.

Til og med president Bush, som korrekt plasserte Mord-Korea i "the Axis of Evil", har vært alt for ettergivende overfor Nord-Korea. Bush snakker innimellom godt, men i praktisk politikk er også han en svak leder. Selv som et medlem av Ondskapens akse har Nord-Koreas tyranner kunnet herje fritt - de har til og med helt uhindret kunnet skaffe seg atomvåpen.

Men problemet er ikke at politikerne er noen dåsemikler, problemet er at man må ha moralsk styrke for å kunne bruke sin militære styrke. Og den moralske styrke finnes ikke i Vesten i dag, oppslutningen om Vestens verdier er meget liten. Og siden disse verdiene er en forutsetning for at vi skal kunne leve i fred, harmoni og velstand, er det stor fare for at den fredelige tilstand vi lever i, at den velstand og den frihet vi nyter, vil kunne gå tapt. Det er fordi Vestens verdier i dag står så svakt at det er reell fare for at vi vil bli angrepet, og at vi ikke kan slå angrepet tilbake uten at det påløper enorme kostnader.