Stadig nye pensjonsordninger

Myndighetene vedtar stadig nye regler for alderspensjon. Også den sittende regjeringen er i ferd med å gjøre dette; for noen dager siden la de frem forslag til ny pensjonsordning.

Her er et utdrag av Dagens Næringslivs artikkel om saken:

Forslaget innebærer blant annet:

Valgfritt uttak av pensjon fra folketrygden og AFP fra 62 år - tilpasset AFP videreføres.

Jobb så mye du vil ved siden av pensjon - uten å miste pensjonen din (verken fra folketrygden eller AFP).

Statsminister Jens Stoltenberg sier følgende om den nye pensjonsordningen:

- Vi foreslår et rettferdig pensjonssystem, som ivaretar sliterne i arbeidslivet og gir tilleggspensjon til alle som har hatt arbeidsinntekt. Samtidig stimulerer systemet til arbeid, slik at vi gjør framtidens pensjoner trygge. Med det nye pensjonssystemet vil det bli full valgfrihet til å kombinere arbeid, pensjon fra folketrygden og AFP. Dette er en stor velferdsreform som gjør det mulig for den enkelte å velge i hvilket tempo innsatsen i arbeidslivet skal trappes ned, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Det åpnes altså for at man kan ta full alderspensjon og full AFP, og likevel jobbe så mye man vil, uten noen avkorting i pensjonen.

All inntekt skal gi opptjening av pensjon:

* alle år teller
* alle får mer igjen for å arbeide

Reformens røde tråd er at mer arbeid skal gi høyere pensjon. Derfor vil kortere opptjeningstid og tidlig uttak av pensjon gi noe lavere årlige utbetalinger. Med andre ord skal det lønne seg med en lang yrkeskarriere.

- Vi kan ikke fortsette med dagens ordning. En utfordring med dagens AFP er at du får samme pensjon hvis du går av når du er 62 år som du gjør hvis du går av når du er 67. Vårt mål er at det skal lønne seg å stå i jobb, og da kan vi ikke ha en ordning som gjør at du ikke får noe igjen for å jobbe lenger, sier Stoltenberg.

Regjeringen fjerner den såkalte minstepensjonsfellen ved at alle med opptjening får inntektspensjon - målet er at færre skl bli minstepensjonister.

Pensjonsforslaget er en oppfølging av Stortingets pensjonsforlik i 2005. Regjeringen går imidlertid bort fra forslaget om innføring av pensjonsopptjening for studier.

Med den begrunnelse at personer med høyere utdanning ofte vil ha en høyere samlet livsinntekt enn personer som ikke tar høyere utdanning, mener regjeringen at en ordning med pensjonsopptjening for studier vil kunne bidra til større forskjeller i pensjonsnivå mellom grupper med høyere utdanning og grupper uten slik utdanning.

Høyre mener også at regjeringen bryter med pensjonsforliket i Stortinget, fordi den fjerner all premiering av sparing i private pensjonsordninger.

Hvorfor pensjonsreform? Her er utfordringene med en aldrende befolkning:
" Flere blir pensjonister.
" Pensjonistene har opptjent mer pensjon og lever lenger som pensjonister.
" Det blir relativt færre i yrkeslivet til å betale regningen.

Mer igjen
Det gjenstår arbeid på enkelte områder i pensjonsmeldingen: Folketrygdens uføre- og etterlattepensjon skal tilpasses den nye alderspensjonen. Et offentlig utvalg kommer med forslag til tilpasninger i uføreordningen i mars neste år. Videre vil tilpasning av reglene for etterlattepensjon bli utredet etter at Stortinget har tatt stilling til den nye opptjeningsmodellen.

Det må også gjøres endringer i dagens AFP-ordning. Partene i arbeidslivet vil bli invitert til et samarbeid om tilpasning av AFP til den nye alderspensjonen, opplyser regjeringen.

I tillegg må offentlige og private tjenestepensjonsordninger tilpasses ny folketrygd. Tilpasningene i offentlige tjenestepensjoner vil skje i samarbeid med partene og i tråd med de føringer som er gitt i Stortingets pensjonsforlik.

Målet er at arbeidet på alle disse områdene skal være sluttført i god tid før Pensjonsreformen i sin helhet kan iverksettes fra 2010. (Sitat slutt fra DN.)

Vi kan trygt si at dette reformforslagt, eller det som er igjen av det etter at den er endelig vedtatt, ikke vil vare lenge. Om noen få år vil det igjen settes ned et utvalg som skal se på pensjonen, og det vil komme et nytt forslag som etter noen endringer vil bli vedtatt, og så vil det gå noen år og så vil det bli behov for endringer igjen, og slik vil det fortsette.

Hvor lenge vil det fortsette slik? Det vil fortsette slik så lenge staten driver pensjonsordningene, dvs. så lenge vi har et samfunn styrt av sosialdemokrater (og vi regner naturlig nok alle partiene som i dag sitter på Stortinget som sosialdemokratiske).

Alle disse stadige endringene er svært uheldige fordi de vanskeliggjør langsiktig planlegging. Og dessuten er Folketrygden for å sitere Norges fremste ekspert på området, Ole Gjems-Onstad, et "pyramidespill" som helt sikkert kommer til å bryte sammen (Gjems Onstad: "spørsmålet er ikke *om* den bryter sammen, men *når*". Sitat fra Økonomisk Rapport, 5. februar 2004.)

Så ikke bare er det stadige endringer i fremtidige utbetalinger, det er ogsp fare for at det hele bryter sammen.

Grunnen til at disse endringene stadig kommer er at politikerne til en viss grad er klar over problemet, men at de ikke er i stand til å gjøre noe som monner; til det er de for bundet til sin ideologiske overbevisning, og de er for bundet til sine pressgrupper og deres kortsiktige interesser.

DLF er annerledes. Vi vil ikke ha et statlig pensjonssystem i det hele tatt. Vi vil at alle skal få beholde det de tjener - dvs. at de ikke skal tvinges til å betale skatt - og disponere det de tjener slik de måtte ønske. Vi vil tro at alle da vil sikre seg mot den periode de ikke lenger kan eller vil arbeide ved en eller annen form for sparing eller pensjonsforsikring.

Slike fullt ut private ordninger har en rekke fordeler i forhold til dagens tvangsordning: de vil ikke være avhengige av politikernes løfter, de vil ikke være avhengig av ulike pressgrupper, man vil kunne spesifisere betingelsene selv, osv.

Kort sagt: vi ser det slik at alle de andre går inn for en ordning som ikke kan fungere, mens DLF er alene om det eneste alternativet som kan fungere. La oss også ha sagt at alle tvangsordninger er grovt umoralske, at folk får beholde sine penger og disponere dem selv er det eneste som er moralsk. Og som vi ser ovenfor mht pensjoner, så er det også de eneste system som kan fungere i det lange løp; det er altså det eneste system som er praktisk.

Derfor: å privatisere alle pensjonsordninger er ikke bare moralsk, det er den eneste langsiktige løsningen på de problemer som i dag finnes mht pensjonene.