Problemene som velferdsstaten nødvendigvis medfører øker og øker omkring oss hver eneste dag: vi ser stadig avsløringer av mer korrupsjon, mer svart arbeid, juks med støtteordninger, juks i forskningen, kaos i skolen, sløsing med offentlige penger, osv. Dette er en nødvendig følge av at skattene øker, at byråkratiet øker, at antall lover øker, at støtteordningene blir mer omfattende.

Alle klarer også å se problemene, men få ser hva den egentlige årsaken er, og derfor ser de heller ikke løsningene. Og det er ikke bare politikerne som ikke ser de reelle løsningene, ingen av de som tror på velferdsstaten klarer å se løsningene. De løsningsforslagene de kommer med vil da heller ikke føre til de ønskede resultater. Vi kunne gitt mange eksempler på dette selv om vi kun holdt oss til de siste dagers oppslag i avisene, men la oss se på ett problemområde omtalt i VG i går:

Etter overskriften "Krever kontroll av legene" leser vi følgende ingress: "Arbeidsgivere mener løsningen på det store sykefraværet i Norge ligger i å kontrollere legene.". Artikkelen inneholder bl.a. følgende:

"Statsminister Jens Stoltenberg, arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen, landbruksminister Terje Riis Johansen og finansminister Kristin Halvorsen møtte tidligere i år en delegasjon fra NHO, bestående av president Erling Øverland, visepresident Lisbeth Berg-Hansen, administrerende direktør Finn Bergesen jr. og direktør Sigrun Vågeng for å diskutere den nye sykelønnsordningen.

Akkurat nå sitter Jens Stoltenberg (Ap), arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og forhandler om hvordan de skal få ned sykefraværet i Norge - og ikke minst hvem som skal ta den store regningen for de syke ansatte.

Arbeidsgiverne vil ha bedre tilsyn med at fastlegene gjør jobben sin. De mener legenes rolle i arbeidstakerens sykdom er nøkkelen til mindre fravær:

- Legene har en viktig rolle. De må følge pasienten mer. I tillegg må det også være mulig for arbeidsgiverne å følge opp legenes arbeid tettere, sier NHO-direktør Sigrun Vågeng til VG Nett.

Vågeng etterlyser mer bruk av dagens regelverk der arbeidsgivere allerede har tilgang til å kontrollere fastlegens vurderinger gjennom det lokale NAV-kontoret (Nye arbeids- og velferdsstaten)."

Artikkelen fortsetter med å presentere ikke-løsningen, men vi avsluter siteringen og sier hva vår løsning er:

Vi har i dag en ordning som innebærer at arbeidstagere kan være bort fra jobben i flere dager ute at de derved mister lønn. Dette er opplagt et incentiv til å bli borte fra jobben en gang i blant når man ikke er sykere enn at man kunne gått på jobben. Skal man derfor ha sykefraværet ned, må man sørge for at fravær gir en økonomisk uttelling, dvs. at det å møte opp gir en økonomisk fortjeneste.

Mao.: man kan enkelt redusere sykefraværet ved å gi de ansatte redusert lønn under sykdom. Nedgang i lønn ved fravær vil opplagt redusere sykefraværet.

Men hva med det andre poenget som artikkelen tok opp: at legene er for slepphendte med å sykmelde folk i lengre perioder: det var dette ingressen spilte på: " Arbeidsgivere mener løsningen på det store sykefraværet i Norge ligger i å kontrollere legene.".

Dette er etter vårt syn et meningsløst forslag. Det vil, hvis det blir gjennomført, ikke føre til noen reduksjon av sykefraværet/antall sykmeldinger, det vil kun føre til at prosessen blir enda mer byråkratisk og ressurskrevende. Hvis dette blir innført vil køene i helsevesenet bli enda større.

Vi reagerer også på at legen - som er ekspert skal - overprøves av en nemnd eller komité. Vi mener absolutt at legens ord bør være endelig. Men problemet ligger ikke i sykmeldningen, men i de økonomiske betingelsene som den sykmeldte omfattes av. Vi mener at staten ikke skal ha noe med finansieringen av slike ordninger, dette må overlates til den enkelte, men gjerne i samarbeid med arbeidsgiver.

Dette er altså løsningen på det store sykefraværet. og som man ser av artikkelen er det ingen av de involverte, hverken politikerne eller næringslivsfolkene, som vil bevege seg i nærhetene av den reelle løsningen.

Nå går ikke DLF primært inn for slike ting som karensdager; DLF er partiet for individuell frihet, og vi mener derfor at avtaler om lønn under sykdom må avtales mellom de involverte - mellom de ansatte på en bedrift og dens ansatte, evt. mellom LO og NHO for de som er medlemmer i disse. Det vi er imot er statlig innblanding i slikt: regler for lønn under sykdom må avtales mellom den enkelte (eller hans fagforening) og hans arbeidsgiver.

Kun en slik ordning er forenlig med frihet, og kun en slik ordning vil føre til et mer produktivt næringsliv og en mer rettferdig lønnspolitikk enn i dag.