"Til vinteren kommer strømprisene til å bli like høye som de var vinteren 2002-03; en vanlig familie kan få en øket strømregning på mellom ca 4 000 og 8 000 kr for et år". Dette blir vi stadig oftere fortalt gjennom aviser og TV. Og vi husker hva dette førte til i 2002-03: enkelte hadde ikke råd til å betale strømregningen og måtte søke ekstra sosialhjelp; noen sparsommelige eldre satte temperaturen ned og frøs seg igjennom vinteren, og enkelte frøs i hjel.

Hvorfor skjer dette? Den direkte årsaken er lett å forstå: Vannmagasinene er tomme; det var lite snø i vinter, og i sommer har det vært lite regn. Dette betyr at det til vinteren vil være lite vann å produsere strøm fra, hvis det da ikke kommer sært mye nedbør i høst. Og når det er lite av en vare, må prisen gå opp.

Det er dette som er grunnen til kraftkrisen: Norge har valgt å produsere kraft på en måte som er avhengig av været. Hvis været da blir dårlig, dvs. hvis det kommer lite nedbør, blir det lite kraft, og kraften blir dyr.

I Norge er det sterk motstand mot de typer kraft som virkelig vil gjøre kraften billig og forsyningen sikker uavhengig av været: gasskraft og atomkraft. Motstanden mot disse krafttypene er fullstedig irrasjonell (CO2-argumentet mot gasskraft er fullstendig uholdbart, og strålingen fra atomkraftverk er neglisjerbar), men det er slik det er: irrasjonelle ideer har konsekvenser som er skadelige for mennesker. De som leder an i kampen mot billig og sikker energi er miljøbevegelsen, og den blir støttet av feige politikere og en kunnskapsløs og kunnskapsvegrende opinion.

Men hva er kraftselskapenes rolle i dette? Kraftselskapene er stort sett eid av det offentlige (stat eller kommune). Konkurransen i markedet er liten; folk kan ikke velge å kjøpe strøm i et fritt marked. Det er dessuten slik at de kommuner som eier kraftselskapene ikke setter strømprisen slik private eiere ville ha gjort, de bruker også strømprisen som en skjult inntekt for kommunen: de setter strømprisen ekstra høyt for å bruke ekstrainntektene til å supplere kommunens vanlige inntekter. I tillegg er statens avgifter på strøm svært store. Så en stor del av det vi i dag betaler for strømmen er egentlig en skjult skatt.

Det er mulig å få billig og sikker strøm. Dagens regime - liten utbygging, ikke gass- eller kjernekraft, offentlig eie av kraftselskaper - må da skiftes ut med et regime hvor kraftutbygging ikke hindres av irrasjonelle ideer, hvor alt er privat eiet eller drevet, og hvor staten ikke legger avgifter på omsetning av energi.

Den politikken vi går inn for vil gi sikker og billig strøm. Dagens politikk gir høye strømpriser og fører i verste fall til at folk fryser i hjel. Det er bare slik det er; frihet fører til økende velstand, mangel på frihet har negative konsekvenser.