Liberalister og sosialdemokrater ser ulikt på de fleste problemstillinger. Gårsdagens leder i Dagsavisen gir det sosialdemokratiske synet på strømkrisen, og vi tenkte at vi skulle kommentere noen punkter i denne lederen. (Våre kommentarer innledes med DLF.)

Dagsavisen: Markedet gir oss strømsjokk

DLF: Hva menes med "markedet" her? Markedet er det sted hvor produsenter og forbrukere møtes for å handle, og de handler - bytter til gjensidig fordel - det de har tatt med seg til markedet. Etter vårt syn kommer problemene av at tilbyderne har tatt med seg for lite til markedet, det er altså etter vårt syn feil å si at det er markedet som gir oss strømsjokk, det som evt. vil gi oss strømsjokk (høye strømpriser) er at selgerne har for lite strøm å selge.

Vi er klar over at lederskribenten mener "det frie marked" når han sier "marked", og at han derved forsøker å legge skylden for problemene på det frie marked/kapitalismen, men dette poenget vil vi ta opp senere.

Dagsavisen: De stadig stigende strømprisene bekymrer stadig flere. Bare én gang tidligere, under strømkrisen vinteren 2003, har vi opplevd så høye strømpriser som denne uka. Prisen til en vanlig husholdning er i ferd med å passere 1 krone per kilowattime. Men det skal bli enda verre. De verste pessimistene spår 2 kroner per kWh i løpet av vinteren. Prisene er blitt så høye at strøm er i ferd med å bli regjeringens mest akutte problem.

DLF: En meget stor del av strømprisene som forbrukerne betaler er avgifter til det offentlige.

Dagsavisen: Ekspertene har lett for å finne forklaringene på de skyhøye prisene. De skyldes lite nedbør i fjellet første halvår i år, i tillegg til at Sverige leverer mindre kjernekraft inn i det nordiske energimarkedet. Men det er verken værgudene eller svenskene som har ansvaret for at nordmenn nå ryster på hodet over strømregningene. Norske politikere har ansvaret.

DLF: Her er vi enige med Dagsavisen, men vi ville ha tatt med at politikerne kun gjør det som folket ber dem om. Folket slutter i stor grad opp om den politikken som vil gi oss høye strømpriser.

Dagsavisen: Da energiloven trådte i kraft i 1991, fikk Norge verdens mest liberaliserte kraftmarked. I noen år på 1990-tallet med god tilgang på kraft i forhold til etterspørselen, gikk dette bra. Da gikk prisene ned. Nå ser vi baksiden av medaljen. I år med knapphet skyter prisene i været.

DLF: Og bra er det. Når det er lite kraft tilgjengelig må forbruket ned. Dette skjer ved at prisene går opp.

Det er mulig at vi fikk verdens mest liberaliserte kraftmarked, men det var ikke et fritt marked: I dag er det for det meste kommuner som eier kraftselskapene, og vi har Statnett (Fra Caplex: Statnett SF, statseid nettselskap, etabl. i 1992 etter at forvaltningsbedriften Statskraftverkene ble delt i to, → Statkraft. S. har ansvaret for hovedveiene i det norske kraftsystemet. Skal balansere tilbud og forbruk av elektrisk kraft. Eier 50 % av den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Oms. 2002: 4,6 mrd. kr.) og Statkraft (Fra Caplex: Statkraft SF, statseid kraftselskap, etabl. i 1992, med 42 TWh årlig produksjon, 1/3 av kraftproduksjonen i Norge. Tidl. en del av statsforvaltningen. Etter energiloven av 1990 ble kraftproduksjonen lagt inn i Statkraft og sentralnettet og driftskoordinering av kraftsystemet i → Statnett. S. er deleier i Agder Energi, Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK) og Fjordkraft, som alle inngår i Statkraftalliansen. Også eierandeler i E-CO Vannkraft, Hedmark Energi og sv. Sydkraft. Oms. 2002: 10 mrd. kr.)

I et fritt marked ville alt slikt også være privat.

Dagsavisen: Erfaringene har vist klare svakheter ved markedsstyringen: Prisene varierer sterkt fra år til år, og det er ingen sikring mot høye priser i tørrår.

DLF: Dette er ingen svakhet, dette er en styrke. Høye priser reduserer forbruket, noe som er nødvendig i "tørrår" når forsyningen er liten.

Dagsavisen: Dessuten har ikke markedet vært i stand til å sørge for utbygging av ny kraft.

DLF: Så vidt vi vet er det politiske stengsler som har ført til at vi ikke har mer kraftutbygging; det er helt feil å si at det frie markedet ikke har klart å sørge for utbygging. Det er politiske grunner som gjør at det ikke er mulig å bygge atomkraft i Norge, og vi er jo alle kjent med den svært utbredte motstanden mot å bygge ut gasskraft.

Så det er helt feil å si at "markedet ikke har vært i stand til å sørge for utbygging av ny kraft", det er politiske vedtak som har hindret utbygging av ny kraft.

Dagsavisen: Vi støtter derfor kravet om en ny energilov.

DLF: Dette er sosialdemokraters løsning på ethvert problem; innfør en ny lov. Og slike tiltak har aldri løst noen problemer, de bare skaper problemer (dette gjelder ikke de lover som skal beskytte individers rettigheter, man alle andre lover er ulover og er skadelige).

Dagsavisen: Nordmenn bør finne seg i å betale mer for strømmen enn vi gjør i normale år.

DLF: Vi synes at alle ting som gjør livet for folk bedre, bør bli billigere og billigere, og det er dette som vil skje i et fritt marked, dvs. i et regime hvor politikere ikke legger hindringer i veien for produktiv aktivitet.

Dagsavisen: Men folk finner seg ikke i skyhøye priser, ekstreme prissvingninger og uforutsigbarhet.

DLF: Slik uforutsigbarhet må bli resultatet når vi har en kraftforsyning som er avhengig av været (regnmengden). Bare for å ha nevnt det; atomkraft og gasskraft vil ikke være avhengig av været, og vil derfor gi stabile kraftpriser.

Dagsavisen: Politikerne klarer neppe å sette inn tiltak som hindrer uakseptabelt høye strømpriser i år.

DLF: Fint! De høye strømsprisene sørger for at forbruket går ned og at strømsforsyningen ikke bryter sammen.

Dagsavisen: Men nå må regjeringen sørge for et krafttak for energisparing og miljøvennlig energi.

DLF: Folk bør kunne bruke den mengde strøm de synes er passende for dem. Vi er sterkt imot enhver form for rasjonering.

Dagsavisen: Sløsing og luksusforbruk må gjerne straffes økonomisk.

DLF: Vil Dagsavisen ha kontrollører som besøker folks hjem for å se om de sløser med strømmen?

Dagsavisen: Men vanlige husholdninger må sikres en lavere og mer stabil pris.

DLF: Vi er helt enige, og for å sikre dette må vi ha gasskraft og atomkraft.

La oss også ta med et par punkter som Dagsavisen åpenbart glemte: De fleste kraftselskaper i Norge eies av kommuner. Disse setter prisene så høyt at de kan benytte inntektene fra kraftsalget til å spe på kommuneøkonomien.

DLF vi si til dette at hadde vi hatt en markedsøkonomi ville alle kraftselskaper vært eid av private, og strømprisen ville ikke ha inkludert en skjult kommuneskatt.

Dagsavisen hopper også over det som er årsaken til at vi har lite kraft: miljøbevegelsen. Folk fra miljøbevegelsen har i årevis protestert mot kraftutbygging, enten det har vært vannkraft eller gasskraft. Våre feige politikere har gitt etter for dette, med det resultat av dagens kraftforsyning er for liten i forhold til behovet. Og behovet har øket de siste årene: folk har i dag langt flere apparater i sine hjem som trenger strøm, og det er helt naturlig at strømforsyningen da må økes. Man dette er altså skjedd i liten grad pga politiske hindringer.

Vi har for lite strøm og dette vil gi oss høyere pris. Grunnen til dette er at politikerne - med folkets støtte - i praksis har lagt store hindringer i veien for utbygging av kraft. I et fritt marked ville slike hindre ikke ha vært til stede. Så det som gir oss strømsjokk er ikke det frie marked, det som evt. vil gi oss strømsjokk er fravær av frihet.

Men mht lederen i Dagsavisen er den et tegn på det som alltid skjer: Politiske hindringer, dvs. fravær av frihet, og offentlig eie (Statnett, Statkraft, kraftkommuner, og offentlig innblanding (forbud, byråkrati, store avgifter på strømpriser, etc.) gir problemer, og så legger de som er medansvarlige for dette skylden på det frie marked.

Vi håper at denne nyhetskommentarer har klart å skissere de fundamentale forskjellene i liberalisters og sosialdemokraters måte å nærme seg politiske problemstillinger på.