Samme feil igjen - blir resultatet det samme?

USA begår nå samme feil som England ved statsminister Chamberlain gjorde overfor Hitler: de går ut fra at et aggressivt terrorstyre er en verdig og seriøs forhandlingspartner som vil respektere inngåtte fredsavtaler.

USA, sammen med en rekke europeiske land, er nå i ferd med å innlede forhandlinger med prestestyret i Iran for å få dem til å slutte å anrike uran. Grunnen er at anrikelsen kan føre til at Iran kan skaffe seg atomvåpen.

USA sier at de ønsker en forhandlingsløsning på Irans atomvåpenplaner, og et formål med forhandlingene er at de antagelig også vil virke rimelige og samarbeidsvillige overfor de europeiske land som iblant omtales som USAs allierte - USA vil ikke igjen bli beskyldt for "alenegang"; i opptakten til krigen mot Saddams Irak forsøkte USA i ett år å få FN til å ta sine egne resolusjoner om Irak på alvor og gå til krig mot Irak, men dette lykkedes ikke. (USA gikk da, sammen med 30 land, til krig mot Irak. Å bli beskyldt for å gå alene når man går sammen med 30 allierte er noe merkelig, men slik er europeisk journalistikk.)

Vi siterer fra New York Times 1/6: “Iran's foreign minister said today that his country was willing to talk with the United States about its nuclear program, but did not say that Tehran would agree to the condition set by President Bush—the suspension of all activity related to uranium enrichment .

The American offer to take part in negotiations, announced on Wednesday by Ms. Rice was a shift away from decades of refusal to hold broad, direct talks with Iran. But Iran has long said it would not agree to preconditions, and the administration's offer appeared to be aimed as much at placating American allies as at wooing Iran . “

Rett etter at USA kom med tilbudet har som man kunne vente temaet for debatten skiftet fra Irans atomvåpenprogram til hvilke ytterligere ettergivelser USA skal gi Iran.

Det som har skjedd er at USA var noe ettergivende overfor både Iran og de såkalte allierte, og nå kommer det krav fra de europeiske allierte at USA skal være enda mer ettergivende.

Enkelte har hevdet at USA kun gikk med på forhandlinger uten å mene alvor for å kunne si etter at de har begynt en krig at "vi forsøke forhandlinger, men Iran bare forsatte sitt atomvåpenprogram".

Vi deler ikke dette synet. Vårt syn er at USA dessverre tror at de kan løse problemet med Iran med forhandlinger. Iran er et islamistisk diktatur, og det har som formål å spre islam. Å tro at de vil la være å gjøre dette for å respektere avtaler med de vantro er verre enn naivt. Dessverre er president Bushs politikk på viktige felter preget av betydelig naivitet.

Vi mener at siden Iran er et aggressivt terrorstyre, bør regimet avsettes, eller i hvert fall uskadeliggjøres. Det første man bør gjøre, og som burde være enkelt å få til, er å iverksette en økonomisk boikott, inkludert å stanse all oljetilførsel til landet (Iran har store oljereserver og stor utvinning, men de har liten foredlingskapasitet - de må importere mesteparten av den bensin og olje de bruker). En stans i bensin og olje vil være svært skadelig for regimet. Vi vil også syne de var riktig av de allierte å invadere landet, det USA og de allierte gjorde da de invaderte Irak var korrekt, men det ville ha vært enda bedre dersom de hadde invadert Iran.

Det var en stor feil som ble begått i 1979 da president Carter lot ayatolla Khomeiny innføre et islamistisk terrorstyre i Iran, men det som er gjort er gjort. (Carter fikk senere Nobels fredspris.) Men dette er historie, det som er gjort er gjort. Det som må gjøres nå er å stanse politisk islams utbredelse, og kilden for politisk islam er i Iran. Prestestyret i Iran bør avsettes så raskt som mulig. Dessberre er det ingen som er villige til å gjennomføre dette. Den sist utvikling, hvor USA går med på forhandlinger og sammen med de allierte stadig viser ettergivenhet, lover ikke godt. Det ser ut til at vi nå opplever en gjentagelse av det som skjedde i forhold til Nazi-Tyskland 30-tallet. Mange trodde at forhandlinger med Hitler ville, som Englands statsminisiter Chamberlain sa det, gi oss "fred i vår tid". Men forhandlingslinjen lot Hitler ruste opp, og resultatet var en krig som kostet 50 millioner mennesker livet. Noe lignende kan skje igjen. Og dersom ikke tyrannene i Teheran stanse, vil det skje.