En femårsplan ?

I 1979 var vi en tur i Moskva, og en av de tingene vi oppdaget var at det var nærmest umulig å få tak i en drosje. Det fantes drosjer på holdeplassene, og det kjørte drosjer i gatene med ledig-lampen på, men det var meget vanskelig å få sjåførene til å kjøre oss. Grunnen var, ble vi fortalt, at sjåførene hadde fast lønn og ikke ville tjene ekstra på å kjøre passasjerer heller enn å stå på holdeplassene for å prate med kollegaer. Noen år etter at vi var der ble lønnssystemet endret, og sjåførene tjente da penger for hver passasjer de kjørte. Da ble det naturlig nok ingen problemer med å få tak i drosje.

Vi kom til å tenke på dette problemet i det kommunistiske Sovjet etter at vi i de siste dager har lest en rekke artikler om de ulike problemer som finnes i SAS. Flyverne har streiket, kabinpersonalet har streiket, nå protesterer verkstedansatte på Sola fordi ledelsen har bestemt å legge ned dette verkstedet, og den siste avsløringen går på at SAS visstnok ulovlig har brutt seg inn i flyselskapet Norwegians datasystemer og bedrevet regelrett industrispionasje. (SAS benekter at de har gjort noe ulovlig.)

Et resultat av alt dette er at kundene har fått svært dårlig service, med forsinkelser og kanselleringer over en lav sko. På TV2-nyhetene i morges ble det referert til en undersøkelse fra Norsk kundebarometer som fortalte at SAS ville trenge fem år på å bygge opp igjen tilliten hos publikum.

Også avisene forteller klart og tydelig om problemene i SAS: Økonomidelen i Aftenposten har "SOS fra SAS" som overskrift på førstesiden, og på side 2-3 leser vil følgende overskrift: "SAS rystes av skandaler". Dagsavisen er ikke dårligere, der leser vi på førstesiden "Krise uten ende" som en beskrivelse av problemene i SAS.

SAS var opprinnelige et statlig flyselskap, eiet av statene i Norge, Sverige og Danmark. Selskapet fikk av politikerne monopol på visse strekninger innen Skandinavia, og på enkelte ruter til utlandet (andre nordiske selskaper fikk ikke tillatelse til å fly de samme strekningene).

Mao., SAS var nærmest et monopol etter gammelkommunistisk modell. Dette har preget kulturen i selskapet, det betyr at det å yte service overfor kundene ikke har vært en prioritert oppgave. Men nå er kommunismen falt, det er en betydelig konkurranse i luften, men SAS har ikke klart å omstille seg. Mange i SAS oppfører seg som om de fremdeles er i et statsbeskyttet monopol.

Det ser ikke ut som om SAS klarer å omstille seg til den nye virkeligheten, en virkelighet som innbærer at de må leve på å gi et godt tilbud til kundene, ikke på å få spesialordninger fra politikerne (for eksempel forsøker nå ansatte i SAS å få politikere til å tvinge ledelsen i SAS til ikke å legge med verkstedet på Sola allikevel, dette for å bevare arbeidsplassene - dette skjer selv om de ansattes representanter i styret også gikk inn for nedleggelse).

Som sagt hevdet Norsk kundebarometer at SAS ville trenge fem pr på å bygge opp igjen tilliten hos kundene. Men vi vet fra kommunismens periode at slike femårsplaner aldri ble oppfylt; når man reelt sett baserer seg på kommunistiske prinsipper, prinsipper som innebærer at arbeidsplassen er et sted hvor arbeidere tilbringer arbeidstiden uten tanke på det som skal produseres, må det gå galt.

Etter vårt syn ser det ut til at SAS ikke er liv laga, kulturen i selskapet er for mye preget av det som skjedde da SAS nærmest var et statsbeskyttet monopol. Politikerne bør derfor etter vårt syn avvikle all statlig innblanding (deleierskap, favorisering, etc.) i selskapet, og så får markedskreftene - individers tilbud og etterspørsel - avgjøre selskapets videre skjebne. Vi vil hverken bli overasket eller skuffet hvis dette innebærer at folk velger andre selskaper når de skal fly, og at SAS forsvinner; vi har inntrykk at mange av de ansatte har oppført seg overfor sine kunder på samme måte som de drosjesjåfører vi kom ut for i Moskva i 1979. At SAS forsvinner vil også være det rettferdige, i og med at SAS ble etablert for å virke nærmest som et statsmonopol.

Mens SAS forvitrer, vil publikum kunne reise mye bedre med en rekke andre flyselskaper. Hvis staten ikke hadde regulert dette markedet, ville vi i alle år ha kunnet reise langt billigere en vi som har måtte reise med SAS i flere tiår. Men bedre sent enn aldri.

(Skrevet av VM)