Børsfall

I det siste har børsene falt - svært mange aksjer aksjer har gått kraftig ned i verdi. Hvorfor? Mange vil synes at et slikt kursfall er underlig, siden økonomiene i de fleste vestlige land stort sett går godt - målt med tradisjonelle mål er arbeidsløsheten lav og det er vekst i produksjon og investeringer.

En kommentarartikkel i Aftenposten nylig inneholder et avsnitt hvor man kan finne svaret (artikkelen handler om USA, men de samme prinsipper gjelder i alle land): "USAs nyutnevnte sentralbanksjef, Ben Bernanke, har hatt en pinlig uke. Tirsdag måtte han gå ut og beklage sin bekjennelser ved en middag [med en journalist, som] rapporterte at [Bernanke] fremdeles var beredt til å heve renten for å bekjempe inflasjonen. [Journalistens] rapport ble startskuddet for et av de kraftigste sammenhengende fallene i aksjekursen siden det finansielle kriseåret 1987 På sin vei verden rundt forsterket sjokkbølgene seg. Den norske oljesmurte jo-jo-børsen falt med 18 prosent i løpet av en drøy uke Viljen til å investere i nystartede norske riggselskaper svikte over natten " (Aftenposten 27/5-06).

Så, sentralbanksjefen sier at han vil heve renten, og børsene faller.

Det er slikt som er årsak til børsfall: børsfall skyldes en bestemt rente- og/eller pengepolitikk, eller varsler om slik.

Når rentene settes opp, blir det vanskeligere/dyrere å investere. Dette fører til at økonomien vil gå dårligere. Dette fører igjen til at aksjer vil bli mindre verd, og folk som sitter med aksjer vil da forsøke å selge sine aksjer. Det er derfor børsen faller.

Så, børsfall, som kan føre til at økonomien virkelig vil gå dårligere, er forårsaket av statens manipulering av rentenivå og pengemengde. Mao. hvis staten ikke hadde blandet seg inn i slike ting som rentenivå og pengemengde, da hadde børsene gjenspeilet det som reelt skjedde i økonomien, og dersom økonomien hadde være uten statlige inngrep, ville man i det store og hele hatt en jevn vekst, en vekst som dels hadde betydd at aksjene i det store og hele hadde blitt mer verd, og dels at velstanden hadde blitt bedre og bedre.

La oss tilføye et par elementer til:

Bernanke brukte som begrunnelse for sin (fremtidige) renteøkning at han ville bekjempe inflasjon. Men hva er inflasjon? Inflasjon er en for stor økning i pengemengden - og det er noe som (i dagens system) sentralbankene står for: Bernanke øker altså renten for å bekjempe inflasjonen, en inflasjon som hans egen sentralbank står bak.

Inflasjon er altså ikke det samme som en generell pristigning, men iblant er en generell prisstigning resultat av inflasjon. I dag har vi ikke en generell prisstigning, men vi har inflasjon - dette er noe vi ser på gullprisen: for noen år siden var gullprisen ca USD 300 pr unse, nå er den ca USD 650 per unse. Siden gull er utgangspunktet for en stabil verdi, sier dette at pengeverdien er omtrent halvert. Og dette skyldes en øket pengemengde, dvs. inflasjon.

Å ha en stabil pengeverdi over tid er svært viktig for økonomien. Penger er mål på økonomisk verdi, og hvis denne målestokken ikke er stabil blir det umulig å foreta langsiktige økonomiske vurderinger. Man kan tenke seg hvor vanskelig det er å bygge et hus hvis meterstavene man benytte i byggingen stadig forandrer lengde, mens lengden hele tiden sies å være en meter. Like vanskelig er det å foreta langsiktig økonomisk planlegging når pengeverdien ikke er stabil.

Sentralbanker begrunner ofte sine renteøkninger ved å si at de vil "bremse veksten, veksten går for raskt, vi vil unngå overoppheting i økonomien". Etter vårt syn er alle disse begrunnelsene uholdbare. Hvorfor er det negativt at man har økonomisk vekst, eller en stor økonomisk vekst? Vi kan ikke se at det finnes noen holdbar begrunnelse for å bremse eller redusere økonomisk vekst. Og ang. "overoppheting"; hvis økonomien går godt vil dette føre til at lønninger stiger. Og hva er galt i dette? Muligens tror tradisjonelle økonomer at det er negativt at lønninger stiger, men etter vårt syn er dette bra. Og hvis de økede lønninger fører til øket etterspørsel, så er dette ikke inflasjon - og den økede etterspørselen vil føre til at arbeidsledighet blir lavere, noe som også er et gode.

La oss ta med ett poeng til, og utgangspunktet er hentet fra artikkelen i Aftenposten: Skribenten, økonomiredaktør Ola Storeng, skriver under tittelen "Hodeløst" at "Igjen opplever vi at markeder i perioder ikke har peiling hverken på selskapene de vurdere eller hvilken retning økonomien tar". Han mener antagelig at aksjekursene kun burde gjenspeile hvordan produksjon går, og ikke ta hensyn til hva en sentralbanksjef måtte si om at han vi sette renten opp. Men da tillater vi oss å si at det muligens er Storeng som "ikke har peiling"; han ser ikke hvilke effekter en øket rente vil ha nettopp på de bedrifter aksjeeierne har aksjer i.

Hvordan unngår man da disse problemene: Man må avvikle sentralbanken. Dette vil føre til at pengesystemet blir basert på private banker, noe som raskt vil føre til en gullstandard. Man vil da få en stabil pengeverdi, en som ikke er utsatt for inflasjon eller deflasjon. Rentenivået vil da settes av bankene alene, det vil være avhengig av tilbud og etterspørsel etter lån, og ikke som i dag være påvirket av politikernes innfall. Videre må økonomien være uten statlig innblanding og restriksjoner. Man må med andre ord ha et kapitalistisk system, et system med full individuell frihet og som derved er uten statlig innblandning i individers frivillige produksjon og handel.

Mao, det som kan hindre de sterke oppgangs- og nedgangstider som statlig innblanding i dag fører til, er et system uten noen form for statlig innblanding i økonomien. Da vil vi i det store og hele ha en jevn vekst, vi vil ha penger med stabil verdi, og vi vil unngå perioder med store antall arbeidsløse og "gjeldsslaver". Men dette systemet forutsetter visse filosofiske ideer som foreløpig ikke er utbredt, så dette systemet vil nok la vente på seg. I mellomtiden vil vi nok fortsatt ha kriser, kriser som har negative konsekvenser for mange mennesker, og selvsagt vil det være kapitalismen som får skylden.