Høyre-medlemmer diskuterer stadig årsakene til valgfiaskoen og nedgangen i oppslutning.

Her er noen av de siste utspillene: I en nyhetssending på TV i går gikk Leif Frode Onarheim inn for at det skulle velge enda en nestledere (Høyre har i dag to nestledere), og at denne nye nestlederen skulle være fra distriktene og ikke sitte på Stortinget.

En annen som uttalte seg var Jens Petter Ekornes, som sa at Høyre burde skifte ut nåværende ledere og satse på Børge Brende isteden.

I dagens Aftenposten er det tre kommentarer fra Høyre-tilhengere. Kjell Hansen går i sin spalte inn for at Erna Solberg må skiftes ut; hun er god, sier han, men hun er ikke god nok til å være leder. Aftenposten gjengir også på debattsiden to sitater fra skipsreder Jacob Stolt-Nielsen; han sier at "Høyre har i lang tid brukt bakgrunnsfigurer som forgrunnsfigurer. Da går det naturligvis galt", og "Jens Ulltveit Moe burde være statsminister. Han har alt som skal til: kunnskap, kvalifikasjoner, karisma".

Det ser fortsatt ut til at høyrefolkene går utenom det som virkelig er løsningen for å gjøre Høyre til et viktig parti: høyrepolitikk (da mener jeg er klar konservativ politikk, og ikke det som virkelig vil løse problemene, en ren liberalistisk politikk). Men kanskje politikk er blitt borte fra norsk politikk, kanskje er det slik at det partiene sier er følgende: "vi er alle - fra Høyre til SV - enige om politikken, det vi er uenige om er hvem som skal administrere den." Dersom dette er den politiske situasjon kommer alt ned til personvalg. Og de mange utspill fra høyrefolk de siste dagene illustrerer dette; alle snakker om personer, ingen snakker om politikk.

Men det er politikk som er løsningen. For noen år siden, mens Jan Pettersen var i regjering, satte han en gang hard mot hardt; han ville at regjeringen skulle gå inn for skattelettelser selv om samarbeidspartnerne ikke var så begeistret for dette, og han ga seg ikke. Dette føre til at Jan Pettersen fikk tilnavnet "Tøffe-Jan", og at Høyre gikk frem på meningsmålingene.

Tilsvarende eksempler finner vi også i Høyres søsterpartier i andre land: Står de på en klar høyrelinje går de frem. (Som regel er mesteparten av denne klare høyrelinjen mer retorikk enn realiteter, men det illustrerer at en klar høyrelinje kan vinne frem). Ronald Reagan sto i sin retorikk på en klar høyrelinje, og han vant to valg og hadde rekordoppslutning. Hans etterfølger (Bush sr) var mer lunken, og han ble ikke gjenvalgt. Margaret Thatcher sto også på en klar høyrelinje, og hun var en stor suksess. Hennes etterfølger John Major var mer lunken, og han var ingen suksess.

Så, løsningen for Høyre ligger i å føre høyrepolitikk. Slik det ser ut vil Høyre fortsette samme nærmest upolitiske linje som nå, og de vil muligens skifte ut en del mannskap. Men intet av dette vil virke. Det er vel dog lite sannsynlig at Høyre vil få mindre oppslutning enn det har nå, vi vil tippe at Høyre vil bli liggende på ca 11-14% oppslutning i årene fremover.

Vi vil også tro at Høyres dager som et stort parti er over, vi vil tro at alternativene vil være Ap og FrP, og at det i tillegg til disse vil finnes et halvt dusin mindre partier, H. V, KrF på den såkalte ikke-sosialistiske side, Sp og SV på den sosialistiske side, med liten innflydelse. Men FrP og Ap er nærmest identiske i praktisk politikk, så vi regner med at det allmenne forfallet vil fortsette. Løsningen ligger ikke i stadig å skifte ut personer i sosialdemokratiske partier, løsningen ligger i et system med full individuell frihet.