I det siste har vi i pressen lest om en rekke saker hvor personer som har begått grove kriminelle handlinger er blitt sluppet fri; dette fordi de har blitt vurdert av det som anses som kompetente psykiatere til ikke å være farlige lenger.

Disse gjerningsmennene har altså begått grove forbrytelser, de er blitt arrestert, og så er de reelt sett overlatt til behandling på et psykiatrisk sykehus fordi de blir betraktet som syke; det er derfor de ikke blir straffet på vanlig måte, de blir isteden overlatt til behandling. Der har de behandlende leger etter kort tid erklært at forbryteren er frisk, eller at det i hvert fall ikke er fare for gjentagelse av kriminelle handlinger, og så er forbryteren sluppet fri enten på permisjon eller ved at vedkommende blir utskrevet. Så har den utskrevne igjen begått drap eller lignende kriminelle handlinger.

Det har som sagt vært en rekke slike saker i det siste, men la oss fokusere på en av dem, og vi siterer fra Dagbladets omtale av saken i dag:

"Politiet i Oslo går i ettermiddag ut med nytt bilde og full identitet på den etterlyste knivmannen ...(37).

Den ettersøkte er blant annet dømt for å ha drept sin far, og han soner en forvaringsdom fram til 2011.

En periode har han vært pasient ved Dikemark psykiatriske sykehus i Asker, og det var leger der som ga klarsignal til at han kunne bevege seg friere."

Hva består den aktuelle saken i? Dagbladet er ikke uventet noe knapp: "Han er etterlyst for knivstikking ved Nationaltheatret langfredag", men Aftenposten er noe mer utførlig:

" Deretter gikk han innom storkiosken Deli de Luca i Klingenberggaten. Et overvåkingskamera i storkiosken filmet at den mistenkte mannen nasket fra varehyllene. Den 36 år gamle mannen som senere ble knivstukket, observerte naskingen fra utsiden av butikken.
Da den etterlyste mannen så gikk til Narvesen på Nationaltheatret, ble han konfrontert med naskingen. Han ble da ifølge politiet aggressiv, og trakk opp en kniv som han stakk fornærmede med. Offeret ble påført livstruende skader, men er nå på bedringens vei. Hendelsen skjedde fredag 14. april ved 22-tiden".

Så dette er en mann som er "ettersøkte er blant annet dømt for å ha drept sin far, og han soner en forvaringsdom fram til 2011" og som går løs, farlig og bevæpnet, iblant oss.

En representant for fengselsvesenet ble intervjuet på en nyhetssending på TV i går, og han sa klokelig nok ingenting om noen konkrete saker, og henviste alt til representanter for psykiatrien. Og fra psykiatrien var det i den sendingen ingen ting.
Men er det riktig å legge skylden på psykiatrien? Dette apparatet vurderer en voldsdømt eller drapsdømt person som ufarlig, slipper ham ut, og så dreper han eller knivstikker igjen. Hvem har ansvaret?

Folkene i psykiatrien følger jo bare de lover og regler som politikerne har fastsatt. Ligger da skylden for at drapsmenn går løse hos politikerne? Vel, ja og nei. Vi må huske på at politikerne i det store og hele mener det samme som folk flest. Folk flest stemmer på de store partiene (de som er representerte på Stortinget), og er helt enige i hovedtrekkene i det de store partiene står for.

Så, folk flere er altså enige i en politikk som, og da formulerer vi oss mer generelt enn dette spesifikke temaet tyder på, at kriminelle skal behandles mildt. Jo, folk flest mener at kriminelle skal behandles mildt.

Hvorfor mener de dette? De mener dette fordi de er tilhengere av en moralteori som sier dette. Klarest er dette uttrykt i Bergpreknen, en tale som alles etiske ideal Jesus holdt for ca 2000 år siden. Et sted i denne sier han: "Dere har hørt det er sagt: ' Øye for øye og tann for tann.' Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til." Han sier altså: "Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere". Et annet sted sa han "Elsk dine fiender". Denne moralteorien kalles altruisme, og er intet annet enn selvoppofrelse til fordel for andre mennesker.

De aller fleste er altså i dag tilhengere av en moralteori som sier at man skal være ettergivende overfor sine fiender, at man ikke kjempe i mot dem, og at man skal tilgi dem.

Ingen praktiserer dette 100 %, man folk flest er i så stor grad tilhengere av dette at de er villige til å la drapsmenn gå fri (samme moralteori føret til at folk flest mener at man skal være ettergivende overfor krefter som nå er i ferd med å angripe fundamentale elementer ved vestens sivilisasjon, men vi lar i denne omgang dette temaet ligge).

DLF deler ikke dette moralsynet. Vi vil hevde at man skal kjempe imot de som vil en ondt, at man ikke skal elske sine fiender, tvert imot!, og at man spesielt skal sette forbrytere i fengsel, og at de skal sitte der lenge.

Dessverre er DLF et lite parti, og de ideer vi står for har liten oppslutning, og derfor tyder mye på at Norges befolkning vil fortsette å støtte en politikk som innebærer at hvem som helst kan bli drept under en tur på byen.