Overskriften har vi tatt fra forsiden på gårsdagens aftennummer av Aftenposten, og artikkelen handler om politikere som blir truet av valgerne. Inne i avisen leser vi at «halvparten av Oslos lokalpolitikere er blitt utsatt for trusler og sjikane...» og at «livet som Oslo-politiker» innebærer at man «får anonyme brev med rasistisk innhold, at man trues av nynazister, at man blir kalt rasist, fascist og nazist, at man trues med bank ... , at man mottar drapstrusler, at man spyttes på etc.».

La oss først si at slikt ikke skal tolereres, dvs. at de som fremsetter slike trusler bør straffes strengt. La oss også si at praktisk talt alle som er involvert i praktisk politikk gjør dette fordi de vil bedre folks hverdag.

Men hvorfor kommer slike trusler? Jo, de kommer fordi folk føler seg dårlig og urettferdig behandlet. Og hvorfor føler de seg dårlig behandlet? Fordi det offentlige (stat og kommune), som politikerne styrer, behandler folk dårlig og urettferdig, og fordi politikerne som hovedregel svikter det de lover å gjøre.

Vi alle vet at politikerne stadig kommer med fagre løfter, og alle burde vite at det er umulig for dem å innfri disse. Vi alle vet at de viktigste områdene politikerne styrer er dårlige (skolen, helsevesenet, eldreomsorgen, pensjonsordningene), vi vet at det offentlige svikter innen de få legitime oppgavene de har (bekjempelse av kriminalitet), og vi vet at politikerne blander seg inn i absolutt alt - alt fra størrelse på lønn til skatt på jobbetalte mobiltelefoner til økonomisk støtte til menigheter og rockeklubber til sukkerinnhold i syltetøy til hva vi bør spise til frokost - og vi vet at politikerne ikke er i stand til å lære av tidligere feil: u-hjelpen fortsetter å flomme fra norske skattebetalere til tross for at et kolossalt antall undersøkelser og all sunn fornuft tilsier at slik hjelp er til svært liten nytte og i mange tilfeller kun er skadelig.

DLFs syn er at det offentlige ikke skal ha noen oppgaver i det hele tatt bortsett fra å drive militæret og å beskytte oss mot kriminelle med politi og domstoler. Alle andre oppgaver skal utføres av private, og skal være gjenstand for frivillig handel mellom de involverte. I dette systemet vil politikerne ikke love folk billigere barnehaver og bedre pensjoner og AFP o.l. - og derfor vil ingen kunne føle seg sviktet av politikerne, og ingen politikere vil bli truet og trakassert. Trakasseringen kommer altså av at politikerne eksplisitt eller implisitt gir løfter til folk, løfter som de som valgte representanter ikke holder. Så man kan si at politikerne som lover folk gull og grønne skoger med dette lager ris til egen bak, men som sagt, vi tar sterk avstand fra slik trakassering. Løsningen på problemet er en politikk hvor folk ikke blir lovet gill og grønne skoger av det offentlige.