"Intet forsøkes i Norge før det har vist seg å være mislykket i Sverige". Vi kom til å tenke på dette ordspråket (selv om Sverige ikke inngår i saken) da vi i morges på TV2-nyhetene så at barneombudet foreslo å opprette enda et nytt register.

Bakgrunnen var en tragisk sak hvor en dagmamma hadde skadet et av de barna hun hadde påtatt seg å passe på. Barneombudets løsning var å opprette et register for dagmammaer: "nå er det tusenvis av dagmammaer i virksomhet, og vi [staten?] vet ingenting om dem".

Vi er ikke helt sikre på hvordan et slikt register vil forhindre at en dagmamma forbryter seg mot de barn hun skal passe på, men antagelig ligger det i ideen om et offentlig register at det skal være en slags kontrollordning. Det skjer en forbrytelse, og byråkratiet foreslår at slikt skal forhindres ved å opprette et nytt byråkrati.

Men vi har jo en rekke slike byråkratier og offentlige apparater allerede på en rekke ulike områder, og vi vet jo hvordan de fungerer: det er forekommet et stort antall tilfeller av overgrep mot barn foretatt av ansatte i offentlige barnehaver og barnehjem, forskere bedriver juks selv om de er offentlig ansatt, det offentlige skal kontrollere at maten ikke er farlig og dette svikter jo igjen og igjen, osv. Og voldelige kriminelle slippes gang på gang løs på en forsvarsløs befolkning og begår nye forbrytelser etter at det offentlige helseapparat har sagt at vedkommende ikke lenger er farlig.

Offentlig kontroll og tilsyn viser seg gang på gang å svikte. Til tross for dette blir denne type ordninger igjen og igjen foreslått når et nytt type problem dukker opp. Og vårt syn er at det må være slik: i det offentlige er incentivene til å gjøre en skikkelig jobb små, og det at den offentlige kontrollen finnes innbærer at folk flest passiviseres siden de tror at det offentlige har ordnet opp.

Vårt syn er at slike problemer vil bli langt mindre dersom offentlige forhåndskontrollordinger ikke finnes. Da vil enhver ta vare på seg selv og sitt, og dette vil føre til at alle typer tjenester vil bli bedre kontrollert av forbrukerne og deres organisasjoner, og tilbyderne vil måtte skjerpe seg og hele tiden passe på at de tilbyr kvalitetsprodukter.

Så mht tilfellet med dagmammaen, så er vårt syn at slike ting iblant dessverre er uunngåelige, men at antallet slike tilfeller vil bli redusert mest mulig i et system med full frihet, fullt individuelt ansvar, og ingen statlig forhåndskontroll. Et nytt register vil ikke gjøre problemene mindre, tvert imot.