Det er borgerkrig i Irak. Vi mister 50-60 personer hver eneste dag". Dette sa tidligere statsminister Allawi i går, og enkelte vil gi ham rett.
Men er det riktig? Det er riktig at enkelte medlemmer i de ulike muslimske gruppene hater hverandre og ønsker å drepe de som tilhører andre grupper, og det er riktig at enkelte gjerne vil ødelegge minnesmerker og moskeer som er hellige for de andre gruppene (for eksempel moskeen i Samarra, som nylig ble sprengt), men la oss før vi går videre se et utdrag av en rapport skrevet av oberstløytnant Ralph Peters etter en inspeksjonstur i Irak:
" In place of the civil war that elements in our media declared, I saw full streets, open shops, traffic jams, donkey carts, Muslim holiday flags - and children everywhere, waving as our Humvees passed. Even the clouds of dust we stirred up didn't deter them. Remember that the presence of children in the streets is the best possible indicator of a low threat level.
Southeast Baghdad, at least, was happy to see our troops. And we didn't just drive past them. First Lt. Clenn Frost, the platoon leader, took every opportunity to dismount and mingle with the people. Women brought their children out of their compound gates to say hello. A local sheik spontaneously invited us into his garden for colas and sesame biscuits.
It wasn't the Age of Aquarius. The people had serious concerns. And security was No. 1. They wanted the Americans to crack down harder on the foreign terrorists and to disarm the local militias. Iraqis don't like and don't support the militias, Shia or Sunni, which are nothing more than armed gangs.
Help's on the way, if slowly. The Iraqi Army has confounded its Western critics, performing extremely well last week. People are coming to trust their new army to an encouraging degree. The Iraqi police aren't all the way there yet, and the population doesn't yet have much confidence in them. All of this takes time.
Yet even the police are making progress. We took a team of them with us so they could train beside our troops. We visited a Public Order Battalion - a gendarmerie outfit - that reeked of sloth and carelessness. But the regular Iraqi Police outfit down the road proved surprisingly enthusiastic and professional. It's just an uneven, difficult, frustrating process. "
Så bildet er nok mer sammensatt enn det vi får inntrykk av i media. Og kanskje Allawi uttalelse er et innenrikspolitisk utspill. Og de religiøse ledere i Irak har ikke oppfordret til borgerkrig. Og i de kurdiske områdene er det ro.
Men uansett så er det sant, og svært tragisk, at mange tilfeldige irakere blir drept enten det er andre irakere eller utenlandske terrorister som står bak.
Hva er årsaken til denne situasjonen? De fleste vil legge skylden på USA, og i en viss grad er dette riktig, selv om den reelle begrunnelsen er for dette er den motsatte av den man kan lese i media.
Irak består i hovedsak av tre etnisk/religiøse grupper: sunnier, shiaer, kurdere. Det var England som i mellomkrigstiden samlet disse tre gruppene i ett land. Iblant går slikt ikke bra, slike grupper vil gjerne ha egne land, og å samle dem fører gjerne til interne stridigheter. Nå kan en sterk diktator holde slike land samlet i en periode, men når diktatoren faller blir det iblant borgerkrig; Jugoslavia etter Tito er et opplagt eksempel på dette.
Det er all grunn til å regne med at når Saddam falt, med eller uten USAs hjelp, ville det bli stridigheter om makten i Irak, og det kunne skje at landet ville falle fra hverandre.
USA hadde all rett til å avsette Saddam, men i forbindelse med dette gjorde USA noen tragiske feil: For det første ventet de ett år i sine forsøk på å få FN med på krigen. Denne ventetiden brukte Saddam bl.a. til å flytte sine masseødeleggelsesvåpen til land som Syria, slik at når USA kom var det praktisk talt ingen MØV igjen Irak. Da virket det på enkelte som om USAs begrunnelse for krigen var feil. Den andre feilen USA gjorde var at de våren og sommeren 2004 var for tilbakeholdne med å slå ned opprørene i Fallujah og Najaf. President Bush nølte pga valgkampen, en valgkamp som inneholdt kraftig kritikk mot krigen fra politiske motstandere i USA. Dette gjorde opprørerne sterkere enn de ellers ville ha blitt.
Så hovedgrunnen til at problemene ikke er løst i Irak er at krigen er ført alt for forsiktig og tilbakeholdent. Dersom krigen hadde blitt ført slik den burde, raskt og med kraftige angrep på opprørere (som i stor grad er militante muslimer som er kommet til Irak fra Europa), ville krigen antagelig vært over for lenge siden.
De er dog mye positivt som er skjedd i Irak. Bortsett fra de tragiske terrorangrepene fra militante muslimer på sivile og tilfeldige irakere, er det mange positive trekk ved utviklingen: mange flere har privatbiler, mobiltelefoner, Internett, mange TV-kanaler, økonomien i vekst og velstanden stiger, osv.
Videre, det er arrangert tre vellykkede valg, men dessverre forsøker USA å innføre demokrati, ikke frihet. Dette har ført til at valgene har resultert i at de valgte politikerne diskuterer og diskuterer og for det meste ikke blir enige. Men det de er blitt enige om er at islam er grunnlaget for den nye republikken.
Så etter vårt syn er det for tidlig å si at det er borgerkrig i Irak. Hvis de blir borgerkrig, så er dette tragisk: USA avsatte tyrannen Saddam Hussein og ga innbyggerne en mulighet til å bygge et friere samfunn, men istedenfor å ta imot et friere samfunn med takk, ville irakerne heller drepe hverandre.
Igjen, vi håper på fred og velstand i Irak, men som vi alltid sier, den politiske ordning i et samfunn er resultat av de fundamentale filosofiske ideer som dominerer i samfunnet. Og frihet og velstand forutsetter rasjonalitet, individualisme og rasjonell egoisme. Dette er uforenlig med de aller fleste religioner, som forfekter irrasjonalitet, kollektivisme og selvoppofrelse/altruisme. Mao dersom kristendom eller islam står sterkt i et samfunn, er det umulig å innføre frihet. Hvor som kommer til å bli det endelige resultat i Irak gjenstår å se. Men vi er ikke med på at det nå er klart at det vil bli/er en borgerkrig i landet.
.
.
.
.
.
Om flytting av MØV til Syria, se også her: http://www.frontpagemag.com/Articles/ReadArticle.asp?ID=21711