Etter at det i det av USA og de allierte befridde Irak for tredje gang er avholdt et vellykket valg/folkeavstemning, finner vi det riktig å summere opp noen av hovedpunktene i den pågående "krigen mot terror".

Krigen mot Vesten, satt i verk av militante muslimer, begynte for omkring 25 år siden, med etter hvert stadig kraftigere terrorangrep mot vestlig mål. Disse ble ikke møtt med noe adekvat svar fra Vesten; Vesten lot være å svare på alle angrep inntil angrepet på USA 11. september 2001. Da ble USA rammet av kolossale angrep, utført av bin Ladens al Qaida, som hadde erklært krig mot Vesten i 1996.

Deretter bygget USA opp en koalisjon som innledningsvis avsatte Taliban-regimet i Afghanistan, som direkte hjalp al Qaida, og som så, omkring ett år senere, gikk til angrep på Irak for å avsette tyrannen Saddam Hussein og å innføre demokrati i landet. President Bush anså at for å stanse terroren med utgangspunkt i Midt-Østen måtte landene der demokratiseres. Iraks diktator, Saddam Hussein, hadde støttet en rekke terrorangrep mot Vesten, og han lekte katt og mus med våpeninspektørene fra FN som skulle kontrollere at Irak fulgte opp betingelsene i våpenhvileavtalen etter krigen i 1991. FN truet en rekke ganger med krig mot Irak pga dette, men hadde ikke den moralske styrke til å gå til en høyst nødvendig og rettferdig krig, FN nøyde seg med å sende sinte brev.

Demokratiseringsprosessen i Irak er nå ved slutten av sin innledende fase i og med at det i går ble valgt medlemmer til nasjonalforsamlingen. La oss håpe at de sekulære partiene gjør det godt.

Det er en rekke tegn som tyder på at presidens Bushs kurs har vært riktig:

I disse fire årene er 20 av al Qaidas 22 ledere blitt tatt til fange eller drept.

I 2001 i utga al Qaida 83 bøker og pamfletter. Etter at USA svarte på angrepene i 2001 har de utgitt kun én.

USA er ikke blitt rammet av noen terroraksjoner fra militante muslimer etter 11. september 2001, men det er dessverre utført terrorangrep på Bali, i London, i Madrid, i Moskva, og selvsagt mot Israel.

Militante muslimer mister støtte i muslimske land i og med at de har begynt å ramme andre muslimer med sine aksjoner, ikke bare i Irak, men også for eksempel i Jordan og Egypt.

Opprørere i Irak har tatt innpå 200 utlendinger som gisler, men kun få av disse har vært amerikanere. Svært mange av disse har vært hjelpearbeidere som har arbeidet med humanitær hjelp overfor sivile irakere.

Iraks økonomi er i sterk vekst. BNP vil vokse med innpå 4 % i 2005 og ca 16 % i 2006. Per capita-inntekt i Irak er fordoblet siden 2003. Mer enn 30 000 nye firmaer er startet opp og registrert av myndighetene. Vi vil tro at en rekke virksomheter som ikke er registrert også har startet.

Iraks energiforsyning blir gradvis bedre. Siden “major combat operations ended" er kapasiteten i strømforsyningen øket med mer enn 20 000 megawatt, og langt flere irakere enn under Saddam har nå en stabil strømforsyning.

70 % av befolkingen i Irak er nå optimistiske mht fremtiden, og opprørene herjer nå i kun i et område som utgjør ca 20 % av landet.

Ca 30 000 irakere er blitt drept på de tre årene som er gått siden USA gikk inn i Irak, og dette er forferdelig, men man må alltid se slike ting i sammenheng. Dette tallet representerer en kraftig reduksjon i forhold til antallet som mistet livet under Saddams terrorstyre: I de siste ti år av Saddams styre mistet ca 300 000 mennesker livet pga av hans politikk. Dette betyr at frigjøringskrigen reduserte antall dødsofre til ca en tredjedel mens krigen pågikk.

Så i Irak er det ting som tyder på at det går den rette veien. Det eneste sted hvor det går feil vei, hvor støtten til terroristene er økende, er i opinionen i Vesten, blant journalister og akademikere, og blant opposisjonspolitikere i USA.

Vi i DLF har en rekke ganger her kritisert sider ved USAs måte å føre denne krigen på: de burde ha kalt krigen "krigen mot militant islam" og ikke "krigen mot terror", de burde ha angrepet militant islams senter, Iran, og ikke Saddams Irak, de burde ha ført krigen mer kraftig under slaget om Fallujah (det var den svake innsatsen her og enkelte andre steder som ga opprørene blod på tann), de burde ikke ha forventet at absolutt alle irakere ønsket et demokrati - det er klart at Bush undervurderte motstanden mot demokrati og frihet fra de militante muslimene, osv., men det er som sagt ting som tyder på at dette kan gå slik som president Bush hadde planlagt, selv om det ble noe vanskeligere og tok noe mer tid enn han opprinnelig hadde tenkt. Men slik er det med alle kriger: kriger er nærmest per definisjon kaotiske og uoversiktlige, men det er altså ting som tyder på at det går rette veien.

Vi håper i alle fall at de militante muslimene blir nedkjempet, og at irakere og afghanere - og alle andre - får leve i et land preget av fred, frihet, harmoni og velstand, og uten at de blir undertrykt og terrorisert av et sharia-styre, og uten at de risikerer å bli rammet av terrorangrep når de er på torget eller på vei til jobben. Dette vil dog bare være mulig hvis militant islam blir nedkjempet.