De siste dagenes voldsomme opptøyer i Paris-forstaden Clichy sous-Bois, og lynsjingen av en familiefar i Epinay-sur-Seine, er utslag av en urban vold som bare har tiltatt siden 1981. Hver natt brenner 20 til 40 biler.

Aftenpostens artikkel om siste natts hendelser i utkanten av Paris, et av Europas aller viktigste bysentra, ligger her. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1146538.ece

Document.no har benyttet overskriften "Mot en fransk intifada?" og skrev 1/11 følgende: "Urolighetene i Paris-bydelen Clichy sous-Bois har spredt seg spredt til flere nye byområder.

Mediene har formidlet bildet av ungdommer i konfrontasjon med politi i Palestina og til dels heroisert palestinerne. Bildene fra Clichy sous-Bois ligner: biler i brann i mørket, steinkastende ungdom, og politi som beskytter seg bak skjold. Mørket skjuler ungdommene, de er på eget territorium. Det gjelder å jage ut fienden og "befri" området.

Det snakkes mye om hvor fælt ungdommen har det, og det stemmer sikkert at politiet vekker animositet når de id-sjekker ungdom som er ok, på linje med de rufsete. Men det finnes andre, mindre flatterende grunner til urolighetene: Boredom, kjedsomhet. Ungdom vil gjerne ha action, og ingenting er mer spennende enn å leke palestiner.

For ikke å si Al Qaida. Det finnes helt sikkert også islamske elementer i miljøene som ser seg tjent med uro. Flere bydeler i Paris har lenge vært no-go areas for politiet. I realiteten er de allerede små parallellsamfunn. Hvis de nå utvides til å bli "befridde" områder, er man ute å kjøre. En merker tydelig at den franske regjering forsøker å bagatellisere det som skjer.

Situasjonen er på mange måter håpløs. Annen- og tredjegenerasjons innvandrere fra Nord-Afrika lever på siden av samfunnet. De har ikke noe ansvar for det, og kan like gjerne brenne det ned. Hva skal samfunnet gjøre?"

Grunnen til at vi nå har denne situasjonen midt i Europa skyldes at alle vestlige europeiske land (med noen få unntak, for eksempel Finland og Spania) har tatt imot store mengder muslimske innvandrere og gitt dem ulike former for svært generøse støtteordninger, samtidig som man har vært unnvikende mht å straffe kriminalitet. Tilsvarende har man nektet å innse at den kriminalitet som mange muslimer bedriver er begrunnet i islam.

Resultatet av alt dette ser vi nå tydelig omkring oss: det fortelles om bydeler hvor politiet ikke våger å gå inn, og vi leser stadig om omfattende kriminalitet og/eller opptøyer i byer i flere land i Vest-Europa i tillegg til Frankrike: i England, i Tyskland, i Danmark og i Sverige.

La oss også ha nevnt at mange innvandrere rammes av denne volden. Disse er kommet til Vesten for å arbeide slik at de kunne få seg et bedre liv, og disse rammes også av den misforståtte toleransen ovenfor de lokale bandene; disse fredelige og lovlydige innvandrerne blir latt i stikken og overlatt til de kriminelles terrorvelde. Dette fører til ytterligere marginalisering og segregering av ellers fredelige og produktive mennesker som har søkt seg til Frankrike pga den relativt større friheten, velstanden og rettssikkerheten som gjelder (gjaldt) der.

Mange problemer er slik at de blir større jo lenger man ignorerer dem. Dette er også et slikt problem, og Europa har dessverre erfaring med å utsette problemer i håp om at de vil forsvinne av seg selv. For mindre enn 70 år siden var Vesten ettergivende overfor nazismen. Tilsvarende har Vestens ledere de siste 10-20 år vært unnvikende overfor kriminalitet utført av i hovedsak muslimske innvandrere.

Da man endelig tok opp kampen mot nazismen måtte det skje i form av en storkrig som kostet 50 millioner menneskeliv og enorme materielle ødeleggelser. Hva som vil skje når man tar opp kampen mot den aggressive kriminalitet som mange muslimer står for vil antagelig bare fremtiden vise.