Det er vanlig at en ny regjering ikke blir utsatt for kritikk de første ukene etter at den har overtatt - de nye statsrådene skal få litt tid til å akklimatisere seg, til å bli varme i trøya, til å lære seg litt av hvordan statsrådsjobben er, etc., før de blir utsatt for kritikk. Alle venter noen små feilskjær fra de nye statsrådene tidlig i en regjerings virke, og de fleste i pressen og i opposisjonen er så velvillige at de gjerne venter litt med kritikken inntil det er gått noen uker.

Men med den regjeringen vi nå har er det annerledes, men det er ikke spesielt regjeringen som er utsatt for kritikk, de som utsettes for kritikk, og fra til dels uventet hold, er (de fleste av) SVs statsråder.

For det første legger finansminister Halvorsen frem et forslag til statsbudsjett som i det store og hele ikke innebærer skatteøkninger for folk med gode inntekter! Dette er selvsagt godt nytt for folk flest, og det er godt for norsk økonomi, men mange SVere har irritert seg kraftig over dette.

Så har vi Djupedal, med tittelen Kunnskapsminister, som først går inn for at det skal være kun ett obligatorisk fremmedspråk i skolen, og møter stor kritikk for dette, både innenfor og utenfor SV. Med kun ett fremmedspråk vil de fleste ta engelsk, og dette vil i enda sterkere grad styrke den amerikanske innflydelsen i Norge, noe man skulle tro at SVere flest ville mislike.

Så slår Djupedal til igjen: han sier at barn har bedre av å bli oppdratt i barnehager enn å bli oppdradd av sine egne foreldre. Det er klart at SVere mener det som Djupedal gir uttrykk for, de er jo meget skeptisk til alle private løsninger og foretrekker på alle områder statlige ordninger. Men det som er noe overraskende er at Djupedal innrømmer dette så klart som han har gjort, dette er jo en uttalelse som de fleste i Norge ikke vil være enige i. Han forsøkte visstnok å moderere uttalelsen, men han har sluppet katta ut av sekken, og han har med dette innrømmet hva SVere egentlig mener.

Men aller mest utsatt for kritikk har miljøvernminister Helen Bjørnøy vært. Dels har hun ikke omgjort et utbyggingsvedtak som ble tatt av den tidligere regjeringen, hun somlet og fikk ikke omgjort vedtaket om bygge ut kraftverket i Hattebergvassdraget ved baroniet i Rosendal. Så ble et område på Hardangervidda lagt ut for salg, en totalt 146 000 mål stor eiendom som regnes som selve indrefileten av Hardangervidda. Området har et av Norges beste områder for reinsdyrjakt. SVere ville selvsagt at staten skulle kjøpe dette, den nye regjeringen kjøpte jo 30 meter betongbrygge på Bygdøy i Oslo for å gjøre en badestrand noe lenger, men også i forbindelse med salg av «indrefileten» var heldigvis SV-statsåden for sent ute.

Så SV-statsrådene har nærmest allerede fylt sin tabbekvote før det er gått en måned.

Og ikke nok med dette: enkelte SVere, også stortingsrepresentanter, har demonstrert mot vedtak fattet av den regjeringen de selv er med i. Onsdag 9/11 demonstrerte flere SVere utenfor Stortinget fordi det skal sendes tre norske jagerfly til Afghanistan. SVerne har altså godtatt at norske soldater er til stede, men de vil ikke at disse samme soldatene skal ha mulighet for flystøtte dersom dette skulle bli påkrevet. SVere godtar altså krig med gevær, men ikke krig med fly. Det er vel kun SVere som ikke ser det ulogiske ved et slikt standpunkt. En annen ting er den mangelen på lojalitet som denne demonstrasjonen viser - at stortingsrepresentanter demonstrere mot vedtak fattet av en regjering deres eget parti er med i er uhørt.

Vi overhørte nylig følgende beskrivelse av SV: «SV er en blanding av barnehave og gamlehjem: noen er umodne, og de andre har et syn på verden som er foreldet». Vi er bare halvveis enige i dette; vi ville ikke sagt at museumsvokternes synspunkter er foreldet, deres synspunkter har aldri vært gangbare.

Så som vi har sagt mange ganger tidligere; en regjering med SV som deltager vil være skadelig for Norge - skadelig for norsk økonomi og skadelig for norsk velstand, men den er i hvert fall underholdende.

Uansett kan man si at det ikke er blitt noen hvetebrødsdager for SVs statsråder.