Allerede om ti år kan forhandlingene være avsluttet og Tyrkia kan da være på vei inn i EU. Frem til da skal det forhandles om alt mellom himmel og jord; om hvor mye overføringer det fattige Tyrkia skal få av det rike Europa, og hvor mange av sine ikke-demokratiske elementer Tyrkia må avvikle for å tilfredsstille EUs krav, osv.

At Tyrkia må avvikle en del rettighetskrenkende elementer ved sitt styresett er bra, men det er ett element som Tyrkia bør få lov til å beholde: Befolkningen er i hovedsak muslimsk, men staten er sekulær. Dett er forankret i grunnloven på en slik måte at det militære er pålagt å gripe inn dersom regjeringen forsøker å innføre elementer av sharia. Dette er klart et godt prinsipp, og det er klart ikke-demokratisk, men EU med sine demokratikrav kan kreve at dette elementet fjernes fra Tyrkias grunnlov. Dette kan åpne for at Tyrkia vil bevege seg i en mer islamsk retning.

Tyrkia vil bli det fattigste - og det største - landet i EU, og siden EU er en sosialdemokratisk konstruksjon hvor hovedpoenget er å ta penger fra de produktive og dyktige og å overføre dem til de mindre dyktige, så er det klart at Tyrkia ønsker seg inn i EU. Men det er ikke økonomi som styrer, det som styrer er fundamentale ideer.

Noen i Tyrkia vil bli medlem i EU fordi dette kan åpne for mer frihet og dermed for et mer sivilisert samfunn, mens andre vil bruke et tyrkisk medlemskap og den adgang til Europa som dette medfører for å spre islam i Europa. Det er betydelig motstad i alle EUs medlemsland mot et tyrkisk medlemskap; sterkest er motstanden i Østerrike - kanskje dette pga at det er mindre enn 400 år siden muslimske styrker beleiret Wien i et forsk på å erobre Europa militært. Men merkelig nok er Helles, som aldri har hatt et godt naboforhold til Tyrkia (de var i krig mot hverandre på Kypros så sent som på 70-tallet), vært velvillig overfor tyrkisk medlemskap i EU.

Det vil bli interessant å følge forhandlingene mellom EU og Tyrkia de neste 10-15 årene. Et medlemskap vil bli en bro mellom det tidligere kristne, nå sekulære og relativt siviliserte Europa, og den muslimske verden. Men hvordan vil trafikken bli over denne broen? Vil rasjonelle ideer spres inn i den muslimske verden, eller vil den gjøre det lettere for islam å erobre Europa?

Vi skal ikke gi noe fasitsvar på dette, vi skal kun si at de ideene som forfektes mest konsekvent og kompromissløst er de som vil vinne gjennomslag, og da er spørsmålet: Er det i dag (og de neste 10-15 år) de vestlige verdier - individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme, eiendomsrett, politisk frihet - som vil bli spredt med størst standhaftighet og overbevisning, eller er det de islamske ideer - irrasjonalitet, kollektivisme, selvoppofrelse, ufrihet - som vil bli forfektet med mest overbevisning?

De som har svar på dette spørsmålet vil vite hvordan utviklingen blir de neste tiår.

La oss som avslutning sitere noe som Tyrkias statsminister Tayyip Erdogan uttalte i forbindelse med EUs utenriksministermøte i går (sitatet er hentet fra TV2s nyhetssending i går, og oversettelsen er TV2s): "Hvis EU vil være en verdensmakt og mens EU blir det, hvis EU vil unngå konflikter mellom sivilisasjoner. Dette er ingen bløff. Dette er et faktum. Da er det nødvendig med samarbeid mellom sivilisasjoner".

For oss høres dette ut som en trussel.