Vi kan ikke kalle det korrupsjon

Senterpartiets andrekandidat i Oslo var gjenstand for en reportasje på TV2-nyhetene i går. Kandidaten, som har pakistansk bakgrunn, har visstnok besøkt pakistanske familier i Oslo og sagt at dersom de stemmer på ham, så skal han hjelpe dem med ulike ting de har behov for. Fremtredende Senterpartister, og uavhengige kommentatorer, sa at dette var uverdig og en fare for demokratiet; "det var ikke slik man skulle drive valgkamp".

Men er det denne politikeren har gjort så forskjelling fra det andre politikere gjør? Er det ikke slik at alle politikere som stiller til valg (bortsett fra de i DLF), stiller til valg slik at de kan hjelpe sine venner og kjente (i den store sammenhengen er det mer vanlig å beskrive disse vennene som pressgrupper)? Mange av partiene har til og med tatt sine navn etter de gruppen de vil styrke på bekostning av helheten. Pensjonistpartiet vil hjelpe pensjonistene, Kystpartiet vil hjelpe kystbefolkningen, Arbeiderpartiet vil hjelpe arbeiderne, Bondepartiet vil hjelpe bøndene (dette partiet skiftet etter hvert navn til Senterpartiet), KrF vil hjelpe de kristne, SV vil hjelpe de som er ansatt i det offentlige, osv.

Det er slik i dag at alle partier (igjen unntatt DLF) vil styre samfunnet for å hjelpe visse grupper på bekostning av helheten. Dette er klart og tydelig for alle som vil se: de partier som har makten ansetter stort sett sine egne i viktige stillinger, de favoriserer sine pressgrupper når de enorme statlige midlene deles ut, og de favoriserer egne verdier på bekostning av andres verdier på de store samfunnsområder (de bestemmer pensum i skolen, metoder for behandling i helsevesenet, hvilke emner som det kan forskes på, osv.)

Det andrekandidaten for Sp i Oslo gjorde var intet annet enn akkurat det samme som de andre partiene (unntatt DLF) gjør i stor skala: de søker makt for å hjelpe sine venner/pressgrupper på bekostning av helheten.

Slik har politikken alltid vært (igjen ser bort fra den individualistiske frihetslinjen som DLF står i, de som står i denne ønsker individuell frihet og vil ikke benytte statens maktapparat for å tvinge folk til å oppføre seg slik de sterkeste pressgruppene krever).

Den store poeten Bob Dylan beskriver dette fenomenet meget treffende i en av sine sanger:

Steal a little and they throw you in jail,
Steal a lot and they make you king!

Andrekandidaten fra Sp var liten og han ble sterkt kritisert, men han gjorde akkurat det samme som de store i politikken, og de får makten.