Stortingspartienes politikk kan ikke gjennomføres, leser vi ut av et oppslag i Aftenposten nylig. Under tittelen "SV og Fr.p. innhentes av virkeligheten" skriver Aftenposten at "Opposisjonspartienes fagre løfter om bedre barnehagedekning (sv), billigere SFO (sv) og lavere skatter (fr.p.) blir langt fra oppfylt i virkeligheten."
Vi siterer videre fra Aftenposten: "En gjennomgang ukebrevet Mandag Morgen presenterer i dag, viser at den politiske hverdagen er betydelig tyngre enn man kan få inntrykket av ved å lese partiprogrammene.
Etter kommunevalget i 2003 fikk SV utdelt ni ordførerkjeder, mens Fr.p. fikk makten i 13 av landets kommuner.
Etter to år rimer ikke utviklingen i kommunene nødvendigvis med fløypartienes ønsker.
Barnehagedekningen i SV-kommunene var i fjor 62,6 prosent ifølge Mandag Morgen, landsgjennomsnittet var 61 prosent. Av de ni SV-kommunene har kun to kommuner senket SFO-prisen, mens fem av kommunene har økt prisen.
Carl I. Hagens ordførere har økt skatter og avgifter for å finansiere kommuneøkonomien.
I Fr.p.s tidligere "utstillingsvindu", Os, har alle kommunale utgifter unntatt feieavgiften økt.
I Austevoll måtte Fr.p.-politikerne øke eiendomsskatten fra 1,8 millioner kroner i 2003 til 3,1 millioner kroner i 2004. I alle Fr.p-kommunene har byggesaksgebyrer økt, med unntak av Tønsberg. Der har til gjengjeld gebyret for vann, avløp og renovasjon økt. Tønsberg-foreldre må dessuten ut med mer penger for å ha barn i SFO sammenlignet med før Fr.p. kom til makten."
Dette viser hinsides enhver tvil at de store partienes politikk ikke lar seg gjennomføre. Nå handler reportasjen kun om SV og FrP, men de andre partiene kommer også med løftter, de lover som kjent ved hvert valg slike ting som full barnehagedekning, en bedre skole, mindre byråkrati og skjemavelde, etc., og alle vet at disse løftene heller ikke er oppfylt.
Det er akkurat som vi i DLF har sagt hele tiden. Velferdsstaten er et system som ikke kan fungere. Et system hvor vi alle betaler 50 % - 70 % av det vi tjener i samlede skatter og avgifter til det offentlig, og hvor det offentlige til gjengjeld skal ta seg av alt, dette systemet kan ikke fungere, det må føre til høyere skatter, mer byråkrati og skjemavelde, mer ansvarsløshet, og dårligere kvalitet på det offentlige tilbudet.
Det eneste fungerende alternativ er det som DLF står for: enhver bør få beholde det han tjener, slik at han selv kan bruke det på private tilbud innen skole, helsetjeneseter, pensjonsordninger, etc. Kun et slikt system gir frihet, og kun dette systemet kan føre til et stabilt og harmonisk og velstående samfunn bestående av ansvarlige mennesker.
Så valget står mellom DLF og de andre partiene. Valget står mellom den virklighetsfjerne ønsketenkningspolitikk som de andre partiene står for, og den virklighetstro og rasjonelle politikk som DLF står for.