Avisene skriver i dag at EU har gått fra "krise" til "dyp krise". Det som var årsaken til krisestempelet var Frankrikes og Nederlands Nei til grunnlovsforsalget, og når det nå snakkes om "dyp krise" så er det uenigheten om det kommende budsjettet som er årsaken.

EU er et forsøk på å organisere hele Europa som en gigantisk velferdsstat, med bl.a. store overføringer innen landene og landene i mellom. Over tid vil slike overføringsordninger sementere en foreldet næringsstruktur, og de som mottar støtte vil ikke gi avkall på den, og de som tvinges til å betale for støtteordningene vil etter hvert bli mindre og mindre villige til å betale. Det er dette som nå kommer til uttrykk i uenighetene om budsjettforsalget, hvor hovedpeonget reellt sett er at England ikke vil øke sine innbetalinger, dvs. sine overføringer til franske bønder (for å sette det litt på spissen).

Europa stagnerer, og denne stagnasjonen vil fortsette så lenge landene i Europa tror at de kan fortsett å bygge sosialismen (velferdsstatens innebygde maktstrukturer medfører nødvendigvis en gradvis sterkere sosialistisk organisering av samfunnet). Sosialismen fører nødvendigvis til fattigdom, dette har vi sett i samtlige tilfeller hvor sosialismen ble innført - fra de minste enheter (Israels kibbutzer) via små land (Cuba) til enorme land med et stort antall satellittstater (Sovjet). Sosialismen går kort fortalt ut på å ta fra de som jobber eller jobber effektivt og gi til de som ikke jobber eller jobber ineffektivt. Et samfunn, stort eller lite, som er oganisert etter dette hovedprinsippet vil nødvendigvis gå nedenom og hjem.

Europa stagnerer, og denne stagnasjonen vil fortsette med stadig økende styrke så lenge politikerne fortsetter å bygge sosialismen. Samtidig ser vi naturlig nok vekst i de områder som nå kaster av seg sosialismen og innfører en viss grad av markedsøkonomi: Vi ser at India og Kina nå er i ferd med å få lommer av velstand og rikdom - og dette er selvsagt i områder hvor myndighetene i betydelig grad har avviklet de byråkratiske og skattemessige hindringer for utvikling av et velfungerende næringsliv.

Hva vil skje fremover? Vil indere, kinesere og europeere lære av det som nå skjer? Det er selvfølgelig vanskelig å si noe om dette; trangen til og evnen mennesker har til å lure seg selv av ønsketenkning og virkelighetsflukt synes enorm, noe vi nå tydelig ser både blant EU-politikerne i Europas befolkning. Hvis trenden ikke snur snart vil man ikke langer ha grunnlag for å snakke om kun en "dyp krise", da vil "katastrofe" være en mer passende beskrivelse. Vi for vår del håper at de som arbeider for å spre de ideer som friheten bygger på vil lykkes. For hvis disse ideene blir spredt i tilstrekklig grad, vil det medføre at samfunn blir organisert med stor grad av individuell frihet, og det er kun individuell frihet som vil resultere i samfunn med stor grad av harmoni og velstand.