Aftenposten vurderer i dag de store partienes slagord, og kommer til følgende konkusjon: "Politiske slagord er floskler og fjas". Vi leser videre: "Reklamefolk og kommunikasjonseksperter ler av partienes slagord foran høstens valg. - Floskler og fjas, er dommen."
Nå er det slik at et slagord alltid er en oppsummering, et partis slagord er en oppsummering av det som partiet synes er viktig, av den politikk som partiet går inn for. Slagordene er derfor svært avslørende.
Her er de slagord som de store partiene, har valgt foran valgkampen:
SV: Ulike mennesker, like muligheter
AP: Nytt flertall, ny solidaritet
SP: Med hjertet for hele landet
Kr: Bruk hjertet. Og hodet. Og stemmen
V: Frihet og felleskap, løsninger i sentrum
H: Fortsatt fremgang
FrP: Fellesskap og valgfrihet
Kystpartiet: Vi tar folket på alvor
Reklamefolk beskriver disse slagordene som "Det er mye Ole Brumm her","Floskler og fjas er vel den beste oppsummeringen", "klisjeer", "uten brodd og innhold".
Videre påpekes at alle slagordene kunne blitt brukt av alle partiene: "Fr.p.s slagord kunne like gjerne vært SVs. Kystpartiets "Vi tar folket på alvor", kunne alle partier brukt, ". Reklamefolkene er dog enige om hvilket slagord som er verst: "Det er ikke mulig å ta Venstre alvorlig. Partiet ramser opp alt, så man ikke husker noen ting".
Vi er ikke overrasket over at slagordene er så like og så intetsigende. Grunnen er at den politikk disse partiene står for er helt lik: alle vil ha høy skatt, store overføringer, liten individuell frihet, omfattende reguleringer av næringslivet, og de vil at det offentlige skal ta seg av de viktige oppgavene skole, helsevesen og pensjoner.
Alle partiene er enige om det aller meste, og derfor er de ikke uenige om noe. Derfor er det slik som det påpekes at (for eksempel) SVs slagord kunne vært brukt av FrP, eller omvendt. Og derfor kan de ikke gå ut med annet enn floskler og fjas.
Nå vet jo de som følger med i norsk politikk at det finnes ett parti som er annerledes. Det er ett parti som skiller seg ut fra alle andre partier, og dette partiet beskriver seg selv som "Partiet for individuell frihet". Denne beskrivelsen er det kun dette partiet, Det Liberale Folkepartiet, som kunne ha brukt.
På valgdagen 12. september vil velgerne, i hvert fall de i Oslo og de i Hordaland, kunne velge mellom et dusin partier som står for floskler og fjas og mer av det samme, eller et parti som står for individuell frihet.