Den gamle paven Johannes Paul IIs sykdom, død og begravelse har fått en kolossal oppmerksomhet. Hans sykdom kunne vi følge nærmest kontinuerlig på TV, hans død førte til at millioner av kristne strømmet til Roma, og hans begravelse vil bli bivånet av et rekordstort antall dignitærer fra hele verden: tre amerikanske presidenter, mer enn et dusin kongelige, innpå 100 statsledere, kanskje så mange som fem millioner troende som har reist til Roma fra hele verden. Begravelsen vil selvsagt bli direkte overført i alle ikke-kommersielle TV-kanaler, osv.

Man kan spørre seg hvorfor? Paven var en gammeldags, stokk konservativ teolog: han var motstander av likestilling, han var motsander av kvinners rett til selvbestemt abort, han var motsander av alle former for prevensjon og teknologiske metoder for barnebegrensning, han var motstander av homofiles rettigheter, osv. Han var altså motstander av alle former for individuell frihet. Videre, han arbeidet aktivt for å spre kristendommen i for eksempel Afrika, dette selv om de nyfrelste der ofte ikke kom så godt overens med sine muslimske naboer.

Men Paven spilte en viktig storpolitisk rolle i forbindelse med kommunismens sammenbrudd. De konkrete hendelser som førte til at det kommunistiske Øst-Europa gikk i oppløsning var et begynnende opprør i Polen: fagforeningen Solidaritet under Lech Walesa iverksatte fra ca 1980 streiker som etter hvert førte til at Sovjet mistet makten over alle sine satellittstater. En vesentlig grunn til at Sovjet ikke våget å gripe in militært mot det begynnende opprøret i Polen var at den katolske kirke sto spesielt sterkt, siden den da nye paven Johannes Paul II var polakk.

En så stor fiende av kommunismen var paven at kommunistlederne i Moskva forsøkte å få ham drept; paven ble skutt i et attentat i 1981, men overlevde, og det var KGB som sto bak.

Men tilbake til hovedpoenget: hvorfor er folk i dag så opptatt av pavens død?

Vi kan ikke si annet enn at paven representerer verdier som mange mennesker i dag føler tilhørighet til. Hvorfor føler de tilhørighet til en konservativ, religiøs frihetsmotstander, en som har standpunkter som på alle viktige områder er stikk i strid med det som anses som det eneste gangbare i dag?

Vi vil si at oppslutingen om paven, og den økende oppsluting om religion som vi opplever i Vesten i dag, er en reaksjon på den nihilisme som har dominert de siste tiår. De siste tiår har vært preget av en umoral og en holdningsløshet (som omfatter alt fra kriminalitet og korrupsjon via nihilistisk kunst til en seksualmoral på dyrs nivå) som man neppe har sett maken til siden de siste år av Romerriket.

Men det som folk som regel gjør når de opplever umoral omkring seg, er at de vender seg til en religion. Religioner står alltid fast for verdier, riktignok irrasjonelle verdier som innebærer selvoppofrelse, ufrihet, fattigdom, lidelse (paven selv gikk f.eks. nylig eksplisitt ut imot dagens holdning om at helse og fravær av lidelse er en stor verdi), men mange synes at disse livsfornektende verdiene er å foretrekke fremfor dagens kultur, som til en betydelig grad kan se ut som om den er imot alle verdier som sådan, og som i stor grad forfekter normløshet og nihilisme. Vi vil hevde at det er dette som er grunnen til den sterkt økende oppslutning om religion i våre dager. Oppmerksomheten omkring pavens død er et tegn på at religionen styrkes omkring oss, og religionen styrkes fordi kulturen er nihilistisk.

Som nevnt har vi neppe sett maken til holdningsløshet og umoral siden Romerrikets siste tide, og også da var det kristendommen som vant frem. Men kristendommen som ledestjerne kan bare føret til en middelalder. Hvis kristendommen vinner igjen, vil vi igjen gå inn i en middelalder, og dette betyr mangel på frihet, og derfor fattigdom og ufred.

Men finnes det noe alternativ til religion som reaksjon på nihilismen omkring oss? Vi vil si til dette at alternativet er rasjonell filosofi.

Mennesket har hittil i hovedsak sett to alternativer: enten subjektivisme/nihilisme, som innebærer en anything-goes-holdning, eller en religiøs holdning, som innebærer at man skal adlyde en autoritet og ofre seg for det denne autoriteten sier. Som sagt er det disse to holdingene som har dominert. Men det finnes et alternativ: i antikkens Hellas, og i Vesten i en periode etter middelalderen, fantes det sterke innslag av en rasjonell livsholdning hos et stort antall mennesker, og dette førte til frihet, velstand, selvrealisering som etisk ideal, samt stor respekt for andre menneskers rett til å styre sine egne liv.

Denne rasjonelle holdningen var dog tidligere ikke godt nok begrunnet av tidens tenkere, og derfor mistet Aristoteles innflydelse i antikken, og folk som John Locke ble gjendrevet av tenkere som Rousseau, Kant, Hegel og Marx.

I dag finnes det dog et omfattende og velbegrunnet rasjonelt filosofisk system, Objektivismen, skapt av Ayn Rand, og vi mener at denne filosofien er det som kan redde oss og verden fra nihilismens anarki og fra religionens tyranni. Kun en bred oppslutning om denne filosofien kan gi os et samfunn preget av frihet, harmoni, fred og velstand. Men vi må si at den sterkt voksende oppslutning om religion, som oppmerksomhetene omkring pavens død viser, er tegn på at det ikke finnes så veldig gode grunner for optimisme.