Dessverre skjer det fortsatt attentater i Bagdad og enkelte andre steder i Irak: militante muslimer dreper tilfeldige sivile irakere, hjelpearbeidere, irakiske politifolk og soldater og valgarbeidere. For noen få dager siden ble også den nye guvernøren i Bagdad drept i et attentat.
Dette er selvsagt forferdelig, og enkelte som var imot USA og de alliertes frigjøring av Irak har hevdet at frigjøringen har gjort situasjonen langt verre for den vanlige iraker: tidligere kunne han gå trygt på jobben, han kunne kjøpe mat etc. i butikkene, han kunne reise omkring, togene var under Saddam styre, hevdes det, stort sett i rute.
Vi vil gjerne overfor disse kritikerne gjøre oppmerksom på endel relevante fakta, som de i sine betraktninger utelater. Ja, angrepene i Irak er forferdelige, men disse skjer i noen begrensede deler av Irak. Slike forkommer praktisk talt ikke i Nord-Irak, hvor kurderne holder til, og heller ikke i sør-Irak, et område som domineres av shia-muslimer.
Videre, det at det i dag finnes irakske politifolk, soldater, valgarbeidere, og representanter som guvernører, viser at mange irakere vil over til et mer fritt samfunn enn det som terroristene ønsker. Terroristene er tilhengere av et islamsk diktatur, og de vil ha dødsstraff for blasfemi og for frafall fra islam, de vil ha dødsstraff for utro kvinner, de vil at homofile skal henrettes, osv. De vil med andre ord ha et teokratisk styre i samsvar med sharia. Vi er glade for at USA og de allierte, og de åpenbart mange irakere som er motstandere av dette, fortsetter kampen for et friere Irak.
La oss også nevne at argumentet om at det var orden i Irak under Saddam, er feilaktig. Hans styre var et terrorstyre hvor et stort antall mennesker ble arrestert, torturert og drept på bestialske måter. Før risikerte folk i Irak å bli nærmest vilkårlig arrestert, torturert og drept, nå risikerer folk i enkelte sunni-dominerte områder å bli drept i en terroraksjon. Men sannsynligheten for å bli drept er nå er langt lavere: tall vi har sett tyder på at ca 30 000 mennesker mistet livet hvert år under de siste ti år av Saddams styre, mens antall drepte etter at president Bush erklærte at "major combat operations have ended" var ca 10 000 på et år.
Dessuten er det alltid slik at når et diktatur faller, så blir det en periode med uorden: vold, terror og krig er i slike overgangsperioder mer vanlige enn uvanlige - se for eksempel det som skjedde i Jugoslavia etter at Tito gikk bort. Så man kunne regne med at når Saddam på en eller annen måte mistet makten, så ville det komme en periode med uorden: kaos, vold, terror. Og de som skaper uorden i Irak i dag er militante muslimer som ikke ønsker at befolkningen skal få en viss grad av frihet og demokrati. At mange på venstresiden omtaler disse terroristene og diktaturtilhengerne som frigjøringskjempere er grotesk, og viser venstresidens fullstendige moralske bankerott.
Og til argumentet om at orden er viktigere enn frihet: fascistetilhengere brukte gjerne følgende poeng for å erklære sin støtte til Mussolini: "han fikk da i hvert fall togene til å gå i rute". Men dette argumentet om at orden er så viktig at friheten kan være ikke-eksisterende, er latterlig svakt. Og det samme argumentet er like svakt når det i dag av folk på venstresiden brukes for å forsvare Saddams tyranni.