Det er svært upassende å forsøke å slå politisk mynt på de politiske omstendigheter etter den enorme naturkatastrofen i Asia i julen, der ca en kvart million mennesker mistet livet (og av disse var det innpå 80 nordmenn), og hvor enorme materielle verdier ble ødelagt.

Men vi mener at vi ikke kan la være å komme med en kort kommentar til hvor utrolig inkompetent den norske utenrikstjenesten håndterte katastrofen. Ikke bare kom hjelpetiltakene sent i gang, ikke bare var mange av de som skulle hjelpe til med dette arbeidet udugelige, ikke bare fantes det ikke rutiner, etc., det som kanskje er mest kritikkverdig er at utenrikstjenesten ikke hadde datautstyr.

Nordmenn i det rammede området forteller om at de henvendte seg til UD eller til den norske ambassaden i Thailand, og at opplysninger om savnede slektninger etc. ble skrevet med på post-it-lapper!

Dette høres utrolig ut.

Datamaskiner har vært i utstrakt bruk i Norge i mer enn 15 år, de finnes praktisk talt på hver eneste kontorpult i Norge, de finnes på mange barneværelser, og svært mange familier har en PC i huset. Men i den norske utenrikstjenesten brukte man altså i forbindelse med en enorm krise post-it-lapper og kulepenn.

Pårørende som var i Thailand har til og med fortalt at de lånte sine egne private PCer, som de hadde med på ferie til Thailand, til tjenestemennene fra UD for at disse skulle kunne arbeide mer effektivt.

Vi kan ikke si annet enn at disse opplysningene er sjokkerende, men lite overraskende. Man kan forstå hvorfor vi har denne reaksjonen ved å spørre om hvordan staten - dvs. politikerne - bruker de enorme beløp de får inn.

I år er statsbudsjettet på noe over 800 milliarder kroner - 800 000 000 000 kr. Tidligere år har statsbudsjettene vært av samme størrelsesorden. Det er altså slik at av budsjetter i denne størrelsesorden, så har politikerne ikke klart å finne rom for å gi viktige tjenestemenn i utenriksdepartementet et så nødvendig arbeidsverktøy som PCen er.

Hvordan kan dette skje? Jo, dette er skjedd fordi politikere - og vi snakker da om de politikere som mener at staten skal hjelpe folk med "gratis" skoler, helsevesen, pensjonsordninger, etc. - har mye lettere for å bruke penger der hvor de synes, heller enn der hvor de trengs, men ikke er så synlige.

Dett er mønsteret: politikerne bruker penger der hvor de synes - på veier, på u-hjelp, på helse og skole, fordi der er det stemmer å hente (at resultatet av denne pengebruken er elendig uansett hvor mye penger som brukes skal vi la ligge i denne omgang). Det hvor penger trengs, men ikke syns, som for eksempel til nødvendig arbeidsverktøy for de som skal hjelpe nordmenn etter en krise, der bruker politikerne ikke penger, det er ikke noen stemmer å hente på å oppgradere UDs dataanlegg.

Politikere vil alltid bruke penger på denne ulogiske og umoralsk måten, og løsningen er å ta pengene fra politikerne. All den innsatsen som staten gjør på nyttige områder i dag (skole helsevesen, etc.) bør overføres til private. Da vil kvaliteten på det tilbudet vi får øke kolossalt. Denne kvalitetshevningen vil også ha ringvirkninger som vil gjøre at statens innsats på de legitime statlige oppgavene (militært forsvar, f.eks.), vil bli preget av en langt høyere kvalitet.

Vi frykter at dersom dagens politiske kurs fortsetter, så vil UDs hjelp til nordmenn i utlandet være like elendig som den var etter terroraksjonen i Madrid for et år siden, og som den var etter katastrofen i Asia i julen.