Amerikanerne går i dag til valg, og etter vårt syn må de velge mellom to svært dårlige alternativer: den sittende presidenten George Bush, og utfordreren, senator John Kerry. (Kandidatene fra småpartiene er enda verre.)

Bush er en «born-again»-kristen som vil styrke religionens plass i det amerikanske samfunn, og han begrunner mange av sine standpunkter og handlinger ved å henvise til sin tro. Han ønsker å innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort, og han vil forby visse typer forskning («stem-cell-research») fordi det er i strid med kristen tro (?). Bush vil til og med ha et tillegg til grunnloven som forbyr homofile ekteskap (han er ikke imot at homofile skal kunne leve sammen og ha partnerskapskontrakter, det han er imot er at denne type kontrakter skal kunne kalles «ekteskap»). Bush er en «compassionate conservative», en etikett som innebærer at han mener at velferd er et offentlig ansvar som skal finansieres med skattepenger.

Men det er mer, mye mer å si om Bush: Han har innført toll (blant annet på stålimport), han har øket landbrukssubsidiene, og han har opparbeidet store budsjettunderskudd. Videre, Bush ønsker ved lov å hindre folks bruk av egne penger - «soft money» - i valgkampen, noe som er en innskrenkning av ytringsfriheten. («Soft money» kalles de penger som blir brukt når f.eks. en gruppe som støtter én kandidat bruker penger for å reklamere for sin kandidat foran et valg. Bush ønsker altså at kun partiene skal kunne bruke penger på reklame for sine kandidater.)

Alt dette gjør ham nærmest uspiselig for liberalister. På den annen side finnes det også gode elementer i Bushs politikk. Som guvernør i Texas gjennomførte han en omfatende «tort reform»: som kjent plages amerikansk rettvesen av useriøse søksmål som ofte innbærer at store selskaper blir pålagt å betale «vanlige folk» enorme erstatninger for ting som ikke burde innebære erstatningsplikt, f.eks. hvis noe søler varm kaffe på seg. Etter Bushs arbeid for «tort reform» i Texas er det nærmest blitt slutt på slike søksmål i denne delstaten. Bush vil fortsett dette arbeidet på føderalt nivå his han blir gjenvalgt.

Men det er i vår tid en svært viktig sak hvor Bush også ganske bra. Etter angrepet på USA utført av islamister 11. september 2001 har han gått til krig for å redusere sannsynligheten for at USA og Vesten igjen skal bli utsatt for lignende angrep. Som kjent har Vesten spesielt siden 1979 blitt utsatt for et meget stort antall angrep utført av islamister.

Disse angrepene er blitt støttet av regjeringene i en rekke muslimske land, blant dem regjeringene i Iran. Libya, Saudi-Arabia, Irak og Afghanistan (nå er situasjonen noe endret). Bush gikk til krig mot Afghanistan og Irak fordi regjeringene i disse landene hadde støttet terrorgrupper, og regjeringene ble avsatt. USA og allierte forsøker nå å innføre et vestlig demokratisk styresett i disse landene, men møter store utfordringer fra lokale islamistiske grupper som ikke ønsker frihet og demokrati, men et islamistisk styre.

I sammenheng med denne krigen har Bush vært alt for tilbakeholden: han har ikke våget å si at fienden i krigen er islamismen, han sier at fienden er «terrorisme». Han forsøkte i innpå et år å få FN med på den fullstendige legitime og rettferdige krigen mot Iraks tyrann Saddam Hussein - han burde ha forstått at det ville være umulig å få FN, domi9nert av venner av Saddam Hussein som Frankrike og Russland, med på noe slikt, og Bush kastet derfor bort svært mye verdifull tid i oppløpet til krigen mot Irak. Til slutt handlet han dog uten å ha et formelt FN-vedtak i ryggen, men FN hadde da allerede over en periode på mange år vedtatt mer enn et dusin resolusjoner som sa at dersom Saddam ikke samarbeidet med våpeninspektørene, så ville det bli krig. (Saddam samarbeidet selvsagt ikke med disse inspektørene, noe han hadde godtatt å gjøre i og med våpenhvileavtalen fra 1991, men FN våget ikke å ta konsekvensene av dette og erklære krig). Når krigen først var i gang la Bush så store begrensninger på hvordan de amerikanske soldatene skulle føre krigen at krigsinnsatsen ble svært ineffektiv.
Så etter vårt syn er Bush en svært dårlig kandidat. Hva er da alternativet?

Senator John Kerry er i sin sjel en av de meste venstreorienterte politikere i USA. Han er tilhenger av høyere skatter og større offentlig innblanding i all frivillig handel. Han vil også at staten skal ta enda mer kontroll over helsevesenet. På den annen side er han en sterk tilhenger av kvinners rett til selvbestemt abort, og han vil antagelig ikke forsøke å gjøre USA enda mer kristent, som Bush ønsker.

Kerry er sterkt venstreorientert; han hører til i samme bås som Hillary Clinton, Ted Kennedy, Al Gore og Jesse Jackson. Det er slike sterkt venstreorienterte personer som nå har overtatt det demokratiske partiet, dette partiet er blitt transformert og er nå helt annerledes enn det var for noen få tiår siden. Politikere som senator Joe Libermann hører nå egentlig ikke lenger hjemme i dette partiet, og senator Zell Miller har sagt at partiet har flyttet seg svært langt til venstre. Dersom Kerry vinner er det de sterkt venstreorienterte som vil komme inn i en rekke nøkkelposisjoner i den amerikanske administrasjon.

Men Kerry er ikke bare i bunnen en helhjertet venstreorientert politiker, på overflaten er han også en superopportunist og bløffmaker. Ett eksempel: Kerry meldte seg frivillig til å kjempe i Vietnam-krigen. Etter at han kom tilbake ble han en av de mest aktive deltagerne i den såkalte anti-krigs-bevegelsen (som ikke var annet enn en femtekolonne for det imperialistiske og kommunistiske Nord-Vietnam), og han fortalte løgner om hvordan amerikanske soldater oppførte seg i Vietnam. Kerrys innsats her ble da effektivt brukt av kommunistenes propagandamaskineri.

Kerry har altså inntatt begge sider i denne konflikten. Det er ikke noe galt i å skifte syn hvis man får ny kunnskap, men hva gjør Kerry når han skal stille til valg som president? Hvilken side velger han? Han valgte den som han trodde vil gi mest oppslutning nå: han valgte å fremstille seg som en krigsveteran og krigshelt - han fremstiller seg som en som vet hvordan man skal krige. Han har igjen snudd 180 grader! Dette er ren opportunisme fra Kerrys side, og opportunister er dårlige mennesker.

Utenrikspolitisk vil Kerry legge USA under FN. Han har gjentatte ganger erklært at USA ikke vil handle alene, men danne koalisjoner. Hvis USA igjen blir angrepet av islamister - og siden Bush har ført krigen så svakt så er det muligheter for dette - vil Kerry ha med seg FN før han kan slå tilbake, og siden det vil være umulig å få FN med på noe annet en resolusjoner, vil Kerry kunne gjøre svært lite neste gang det smeller.

Hvis Kerry blir valgt, vil det innenrikspolitisk ikke skje så stor skade: Kerry vil som Clinton ha et republikansk flertall i kongressen imot seg, og han vil ikke få gjort så stor skade på amerikansk økonomi (det var denne type situasjon som gjorde Clintons periode som president til en suksess - praktisk talt alt han foreslo ble stoppet av kongressen, økonomien fikk derfor fred fra offentlig innblanding og dermed en viss stabilitet, og dette er et nødvendig gode for at et næringsliv skal kunne produsere og vokse).

Utenrikspolitisk vil en sier til Kerry føre til at kampen mot islamistisk terrorisme vil nærmest opphøre, og dette vil være svært skadelig for Vesten.

Den politiske sak som er viktigst i dag er kampen mot islamistisk terrorisme, og her er Bush noe mindre inkompetent enn vi tror Kerry vil bli.

Hvis vi hadde hatt stemmerett ved dette valget ville vi ha stemt på Bush.