Det er ingen tvil om at Arafat var en samlende skikkelse for palestinernes sak (som går ut på å avskaffe staten Israel), og at han var en sterk leder. Han var den som de fleste palestinerne ønsket å ha som leder, og han var til en viss grad i stand til å koordinere de ulike gruppene som de aktive palestinere var organisert i - vi tenker da på grupper som HAMAS, Islamsk Jihad, PFLP, Svart September, m.fl. (det er mulig ta noen av disse ikke lenger eksisterer, men dette betyr bare at gruppene har tatt andre navn).

Vi har tidligere sagt hva vårt syn er på Arafat, men i dag hadde vi tenkt å si noen få ord om hav vi tror blir fremtiden for palestinerne.

Som nevnt var Arafat en samlende skikkelse. Han var en terrorist, diktator og tyrann, og som så mange slike er det de personlige egenskaper hos personen som gjør ta han klarer å holde en hyperaktiv og aggressiv befolkning (til en vis grad) samlet og i sjakk. Når en slik leder dør, begynner gjerne de ulike grupper som den tidligere lederen klarte å holde samlet, å sloss seg i mellom. Et ferskt og typisk eksempel på dette er det som skjedde i Jugoslavia etter Titos død. Tito holdt Jugoslavia samlet, men etter hans død brøt det ut kriger mellom de ulike gruppene som Jugoslavia besto av, og landet gikk i oppløsning.

Vi tror noe lignende vil skje med palestinerne.

Vi tror at selv om de ulike gruppene har samme mål - å eliminere Israel - så er de så lite samarbeidsvillige og lite villige til å koordinere en stor krig seg i mellom at det som vil skje i de neste år er at de ulike palestinske gruppene nevnt ovenfor vil begynne å krige mot hverandre. En viktig grunn til dette vil også være at det ikke vil bli noen enighet om arvefølgen etter Arafat - en rekke ledere vil kreve den nå ledige tronen, og disses tilhengere vil nå bruke sin aggressive energi til å angripe hverandre. Vi står med andre ord foran en borgerkrig med flere ulike grupper på Vestbredden og i Gaza.

La oss også nevne at vi tror at ledelsen i Israel har samme vurdering som vi har. Vi tror dette er en viktig grunn til at den såkalte muren i vår ble bygget av israelerne; muren skal sørge for ta borgerkrigen ikke rammer israelere. Og vi tror at dette også er grunnen til at Sharon har beordret så mange jødiske bosettere vekk fra de såkalte okkuperte områdene - hvis disse bosetterne hadde blitt værende inne i en sone hvor det pågår full borgerkrig mellom ulike palestinske grupper, så ville dette ført til at de fleste jødiske bosettere ville ha blitt drept.

Så vi tror altså at det er svært lenge til det blir fred i Midt-Østen. Det vi tror er løsningen er at Israel tar full kontroll over Gaza og Judea/Samaria (Vestbredden), og at Israel og Vesten gir avkall på alle tanker om å etablere en palestinsk stat. Israel må i disse områdene føre en politikk som innebærer av fullstendig avvæpning av befolkningen, og styre områdene slik de la opp til i perioden fra 1967 til tidlig på 90-tallet. Vi minner til slutt om at i denne perioden var det betydelig økonomisk vekst og stigende velstand for palestinerne, en oppgangsperiode som tok slutt da Arafat satte i gang intifadaen mot slutten av 80-tallet.