Vi kom til å tenke på dette ordtaket da vi så følgende overskrift i dagens Aftenposten: "Kutter skatt og øker avgifter". Artikkelen fortsetter: "Regjeringen gir lettelser i personbeskatningen på minst 4 milliarder kroner, men skjerper avgiftstrykket. Det kan være snakk om å øke momsen."

Regjeringen vil altså i det forslag som fremlegges til statsbudsjett på onsdag foreslå skattelettelser, men vil samtidig foreslå økninger i avgiftene for å dekke inn skattelettelsene. Etter vårt syn faller da poenget med skattelettelsene bort, og det som regjeringen her gjør kan best beskrives med det utrykk som alle femåringer kjenner: "Juksemaker pipelort. Tar igjen og gir bort".

Alle partiene på Stortinget, muligens unntatt FrP, er nå enige i at vi skal ha et høyt skattenivå. Hvorfor? Fordi politikerne fra disse partiene ser at vi har store problemer og uløste oppgaver på de områder som det offentlige tar seg av - skole, helsevesen, barnehaver, eldreomsorg, etc. - og at de ikke er i stand til å forestille seg andre løsninger enn å pøse mer penger inn i disse feltene.

DLF ser det annerledes. Vi er selvsagt klar over problemene på disse områdene, men i motsetning til de andre ser vi hva som er årsaken til problemet, og da ser vi også det som er den eneste løsningen.

Vi ser at problemene skyldes at den som mottar tjenesten - den syke, den pleietrengende, skoleeleven - ikke er den samme som den som betaler for tjenesten. Slik det er i dag mottar vi alle tjenester fra det offentlige, men betalingen kommer ikke direkte fra oss, betalingen kommer fra staten (eller kommunen).

Så, for å få inntekter må tjenesteyterne ikke nødvendigvis anstrenge seg for å gi et godt tilbud til sine brukere/kunder, for å få inntekter må de gi inntrykk til politikerne om at de gjør en god jobb.

Dessuten er det slik at når pengene går igjennom det offentlige istendefor å gå direkte fra bruker til produsent, så er dette fordyrende. Hvis pengene hadde gått direkte fra bruker til produsent, kunne vi avviklet mesteparten av dagens byråkrati, og alle de som nå jobber der med å skrive brev til hverandre etc. kunne hatt produktive og verdiskapende jobber, og dette ville også ført til at velstanden i Norge ville ha vært høyere.

Det er dette skillet mellom den som mottar og den som betaler som er årsaken til at kvaliteten på tilbudet blir så dårlig. De andre politikerne er så lite innsiktsfulle at de ser ingen annen løsning på dette problemet enn å bevilge mer penger. DLF ønsker å fjerne dette skillet mellom den som bruker og den som mottar, slik at den som mottar en tjeneste blir den samme som den som betaler for den, enten direkte eller indirekte.

Vi vil at pasienten selv skal betale for sine legebesøk, vi vil at pasienten selv gjennom en forsikringsordning skal betale for sin sykehusopphold, vi vil at elevene via hans eller hennes foreldre skal betale for skolegang, vi vil at den gamle selv, gjennom oppsparte midler og forsikringsordninger, skal betale for den omsorg han trenger når han ikke kan ta seg av seg selv. Denne modellen for organisering av velferdstilbudet henger sammen med at det er den enkelte selv som skal disponere det han eller hun tjener. I dag er det slik at de som har vanlige inntekter betaler ca 70 % av det de tjener til det offentlige i samlede skatter og avgifter - og selv ikke regjeringspartiet Høyre ønsker nå å redusere denne andelen.

Under en slik ordning kan den som mottar tjenesten velge en annen lege, en annen skole for sitt barn, et annet sykehus, en annen omsorgsbolig, og flytte sine betalinger dit, hvis kvaliteten blir for dårlig. Denne muligheten finnes ikke i dag. Vi er overbevist om at et slikt system vil føre til langt bedre skoler, langt bedre helsevesen, og langt bedre eldreomsorg enn den vi har i dag. Men så lenge DLF har så liten innflydelse som vi har i dag, vil det tilbudet som befolkningen utsettes for stadig bli av dårligere kvalitet.