"Vi blir visst aldri ferdig med operaen!". Dette utsagnet er nok noe overdrevet, men selv i dag, nesten 60 år etter at man begynte å snakke om å bygge en opera i Norge, så fortsetter debatten. Det siste tema i denne debatten er hva slags sten bygningen skal kles med: det viser seg at marmor fra Italia vil bli flere titalls millioner billigere enn granitt fra Norge (!?).

Nå ser det ut til at operaen blir ferdig i løpet av de nest fem år, og grunnen til at det har tatt så lang tid er alt talt ved den nye operaen - budsjett, beliggenhet, etc. - skal bestemmes av politikere, og de har som kjent vanskeligheter for å bestemme seg i viktige saker; de har så mange pressgrupper de må ta hensyn til.

Nå viser det seg at i Danmark er "Det nye operahuset i København bygd på rekordtid uten at det har kostet danske skattebetalere en krone. Så har de heller ikke hatt noe de skulle ha sagt."

Sitatet er fra en artikkel i VG, http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=251666 , som beskriver hvordan det er mulig å bygge en opera på rekordtid uten at politikerne blander seg inn og uten at skattebetalerne må betale en øre. Det har selvsagt skjedd ved at en privatperson har styrt hele prosjektet med sine egne penger:

"Mannen bak det nye danske operahuset som åpner i januar, er den styrtike Mærsk Mc-Kinney Møller (91). For snaut fire år siden ringte han den danske kulturministeren Elsebeth Gerner Nielsen for å tilby seg å bygge - og fullfinansiere - et operahus på Dokøen, den lille holmen som ligger vis-à-vis anløpshavnen for båten fra Oslo."

Vider fra VG: " den aldrende milliardæren har ikke begrep om opera, men har han til gjengjeld hatt et fast grep om prosessen frem til det ferdige operahuset ble overdratt til den danske stat 1. oktober i år. Allerede før gaven ble offentlig kjent, hadde Mærsk Mc-Kinney Møller sikret seg full kontroll over byggets beliggenhet, utforming og valg av arkitekt samt fått kulturministerens ord på at han ikke skulle belemres med offentlig innblanding før huset sto ferdig en gang i 2004/2005. Selv ikke arkitekten, den velrenommerte Henning Larsen, har hatt det endelige ord.

- De må jo forstå, Henning Larsen - det er jo jeg som skal betale for dette her, skal 91-åringen ha uttalt når hans beslutninger har gått på tvers av arkitektens råd."

Vi fortsetter å sitere fra VG: "Stikk i strid med alle tradisjoner og politiske retningslinjer har offentligheten hatt minimal innflytelse, og kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen måtte skrinlegge sitt ønske om en arkitektkonkurranse. Det hele holdt på å ende i et politisk bikkjeslagsmål. For med sin storslåtte gave på 2,3 milliarder kroner har Mærsk Mc-Kinney Møller også satt foten rett ned i en politisk og demokratisk prosess om styring av offentlige midler og lokalisering av offentlige bygg."

Så det ble raskt et operabygg når politikerne ble holdt unna.

Slik er det også på alle andre områder: privates utnyttelse av sine egne penger og sine egne eiendommer er alltid mer effektiv enn politikernes utnyttelse av andres penger og andres eiendommer.

DLF ønsker som kjent at politikerne ikke skal ha noen innflydelse over hvordan folks penger og folks eiendommer skal brukes. (Og for ordens skyld: når vi her skriver "folk" så mener vi individer, ikke grupper av individer.)

Vi mener at dette er det eneste som er moralsk riktig, og vi mener at dette gir den mest effektive organisering av samfunnet. Det finnes et kolossalt antall eksempler som viser dette, eksemplet med operaene i Oslo og København er bare det siste i en svært lang rekke.

Så våre venner på venstresiden her faktisk rett på ett punkt: en annen verden er mulig. Men dette er også det eneste punkt hvor de har rett. En annen og bedre verden er mulig, men dett må være en verden hvor individer selv kan disponere det de eier av penger og landeiendommer. Denne verden er beskrevet i den overskrift som VG brukte på den artikkelen vi har sitert. Det er en verden "der penga rår".