Det er ikke ofte barnetrygden er oppe til diskusjon, men nå ser vi at enkelte begynner å stille spørsmålstegn ved denne ordningen. En undersøkelse offentliggjort i går viser at over halvparten av familiene seier at de godt kan klare seg uten denne overføringen (Over halvparten av dem som mottar barnetrygd, sier pengene har liten eller ingen betydning for dem, viser en måling MMI har laget for Dagbladet). Enkelte politikere vil også ha den behovsprøvet: i dag blir barnetrygden utbetalt til alle etter antall barn de har, og mottakerens økonomiske status er irrelevant for om man kan motta pengene eller ikke - millionæren mottar like mye barnetrygd som den som ikke har noen arbeidsinntekt hvis de har like mange barn.

Staten betaler i dag ut ca 14 milliarder kr til barnetrygd, og siden det offentliges økonomi blir stadig dårligere, er det forståelig at noen politikere ønsker å redusere disse utgiftene. Å gjøre barnetrygden behovsprøvet er en måte å gjøre dette på, men dette vil føre til en komplisert saksbehandling, og dette vil øke administrasjonsutgiftene ved denne ordningen.

Vi vil imidlertid, som er vanlig for oss, rette søkelyset mot elementer som ingen andre politikere eller kommentatorer tar med i betrakting når de vurderer slike ordninger.

For det første ble barnetrygden gjort universell, dvs. uavhengig av mottakerens inntekt, for at de som virkelig trengte denne økonomiske støtten, ikke skulle føle seg stigmatisert. Ordningen ble innført for å hjelpe de som trengte hjelp, og så ble den gjort universell for at de som trengte slik hjelp ikke skulle føle seg annerledes enn de fleste andre.

Det andre elementet vi vil trekke frem er at barnetrygden blir betrakter som en belønning fra "samfunnet" til de som er villige til å sette barn til verden - samfunnet skal da være med på å dekke de utgiftene som familien påføres ved det nye samfunnsmedlemmet. Mao. å sette barn til verden blir betraktet som en tjeneste til samfunnet.

Vi er sterkt uenige i begge disse momentene: vi mener at det er galt å gi store beløp til mange mennesker som ikke trenger dem bare for at de få som trenger dem ikke skal føle seg stigmatisert, og vi mener at det å sette barn til verden ikke skal betraktes som en ytelse til samfunnet som samfunnet på en eller annen måte skal gjøre gjengjeld for.

På den annen side så betaler folk flest så mye i skatter og avgifter til det offentlige at det er bra at de får noe igjen.

Hva mener DLF da om barnetrygden? Ett forslag går ut på å gi folk fradrag på skatten for hvert barn de får - i dette tilfellet vil de ikke få penger fra samfunnet for å sette barn til verden, som barnetrygden innebærer, men de vil få beholde mer av det de selv tjener, noe som er bra. De få som ikke vil kunne nyte godt av en slik ordning, for eksempel ved at de har en svært liten inntekt, vil da i dagens system komme inn under andre støtteordninger.

Så på kort sikt vil vi gå inn for å erstatte barnetrygden med et inntektsfradrag som gir folk en minst like stor disponibel inntekt som dagens barnetrygd gir dem.