Barnehavepolitikk

Så lenge vi kan huske har politikerne snakket om og lovet noe de kaller "full barnehavedekning". Dette betyr antagelig at alle som ønsker det skal få plass til sine barn i en barnehave. Selv om politikerne altså har snakket om dette i et par tiår, så er det fortsatt ikke gjennomført.

I Oslo foreslår nå politikerne (dvs. Byrådet foreslår i sitt budsjettforsalg 22/9) å bruke en halv milliard ekstra på barnehaver slik at det skal bli 2000 flere barnehaveplasser i Oslo. Andre politikerne har kommentert dette forslaget, og vil at beløpet heller skal brukes til å redusere prisen for de som har sine barn i barnehave. Dette innebærer en ytterligere sterk subsidiering av de som har barn i barnehave: det overføres altså store beløp til de som har sine barn i barnehave, mens de som ikke har sine barn i barnehaven de mottar ingenting.

Dvs. for å kompensere for det siste innførte politikerne med KrF i som initiativtager for noen år siden den såkalte kontantstøtten: "samfunnet" betaler nå betydelige beløp til de som blir hjemme for å passe sine egne barn. Den viktigste grunn til denne ordningen ble innført var det syn at det er bedre at barn blir passet og oppdradd av sine foreldre enn av fremmede barnehavetanter: formålet med den ordningen var altså at flere foreldre skulle bli hjemme og passe på sine barn.

Dessuten innførte politikerne for noen måneder siden en makspris: ingen barnehaveplass skulle koste mer enn et fast beløp per mnd (kr 2700).

Hva har så alt dette ført til? Det er ikke full barnehavedekning til tross for at politikerne har lovet dette i flere tiår. Maksprisen førte til at enkelte barnehaver måtte legge ned. I andre barnehaver ble prisen redusert, men barnehaven tok dette igjen ved å redusere søskenmoderasjon og ved å øke betalingen for slike ting som måltider. Og kontantstøtten har ifølge Aftenposten i dag ikke ført til at flere foreldre nå blir hjemme hos sine barn.

Det verste er kanskje det som foreldrene utsettes for: de tror antagelig på det som politikerne lover og basere seg på det, men når det kommer til stykket - når barna skal i barnehaven - da er forholdene helt annerledes enn de forvente. Slik vil det fortsette så lenge de sosialdemokratiske ideer råder, men siden de råder både hos politikerne og hos velgerne, så har velgerne seg selv å takke for elendigheten.

DLF vil på dette området fjerne all offentlig innblanding: vi vil fjerne krav til barnehavelæreres utdannelser (er det nødvendig med tre år utdannelse for å passe barn?), vi vil fjerne alle de hindringer som fører til at barnehaver ikke etableres, vi vil fjerne alle subsidier av barnehaver, og vi vil fjerne alle regler om makspris, osv. Dette må dog sees i sammenheng med de store skatelettelser DLF vil gjennomføre.

Da vil vi raskt få full barnehavedekning, dvs. alle som er villige til å betale det det koster vil finne en barnehaveplass til sine barn. Dette er også den eneste måten på hvilken man kan oppnå full barnehavedekning. Kun en markedspris - hvor tilbyder og etterspørrer blir enige om prisen og hvor det ikke er noen offentlig innblanding - kan sikre at tilbud og etterspørsel balanserer.