I forbindelse med kvinnedagen i går har pressen brakt oss informasjon om hvor undertrykte kvinner er i dagens Norge: Siden 50% av befolkningen er kvinner, mens kun ca 10-30% av ledende stillinger er besatt av kvinner, så er dette et utslag av diskriminering, påståes det.

Vi er uenige i at dette er diskriminering. Vi mener at ved enhver ansettelse skal den person som er best egnet for jobben, få den. Dersom bedriften ikke ansette den beste egnede fordi vedkommende ikke oppfyller et irrelevant kriterium (hun/han har feil kjønn, er av feil rase, er fra feil landsdel etc.), må dette nødvendigvis betyr at en som er mindre egnet blir ansatt. Og å ansette andre enn den som er best egnet er skadelig for virksomheten, og derfor skadelig for alle dens ansatte. Så DLF er imot enhver form for kjønnskvotering.

Selvsagt kan private firmaer ansette etter hvilke kriterier de måtte ønske: et privat firma kan foretekke og derfor hvis de ønsker ansette kun kinesere, vestlendinger, rødhårede eller kvinner uten at det offentlige har noen med å blande seg inn i dette.

Grunnen til at kvinner er underrepresentert i viktige stillinger er at de i gjennomsnitt velger et karriereløp som innbærer at de kommer dårligere ut enn menn. Kvinner tar oftere lavere typer utdannelse, da tar pauser i utdannelsen for å stelle barn, etc. Dette gjør at de i snitt er mindre kvalifisert enn menn for viktige stillinger. Grunnen til at kvinner er underrepresentert er altså ikke noen form for diskriminering, grunne er deres egne valg.

DLF er altså imot enhver form for diskriminering, også den som gir seg ut for å være er til fordel for enkelte grupper. La oss også konstatere at kvotering innebærer at en mindre kvalifisert kvinne ansettes istedenfor en dyktigere mann, fordi det hittil har vært få kvinner som har kvalifisert seg for slike viktige stillinger. Vårt syn er at all form for kvotering er absurd.