Politikere vedtar ordninger basert på hvordan ting er nå, og det ser ut til at det er helt ute av stand til å forestille seg at forholdene kan bli helt annerledes og at de ordningene de innfører da vil ha helt andre effekter enn de som var meningen da ordningene ble innført.

Det tilfellet som er oppe i dag er kontantstøtten. Denne ble innført etter initiativ fra KrF, og skulle ha som formål å hjelpe flere foreldre til å være hjemme mens deres barn var små - det var slik at barnehaveplasser var sterkt subsidierte, mens de som var hjemme med sine barn ikke mottok tilsvarende overføringer. KrF ønsket å rette på dette ved å gi offentlig støtte til de som ikke hadde sin barn i barnehave. Denne ordningen har i dag fått det absurde resultat at foreldre med innvandrerebakgrunn som har barn i hjemlandet også får kontantstøtte - dette betyr at den effekten som var meningen med ordningen ikke vil finne sted.

Et annet eksempel er at barnetrygdens satser var basert på at familier hadde to til tre barn. Med innvandringen til Norge fra 70-tallet dukket det etter hvert opp familier som hadde 7-10 barn, og da ble den samlede barnetrygden i noen tilfeller så stor at familier god kunne leve uten å ha noen arbeidsinntekt. Dette var selvfølgelig skadelig for familien - det er passiviserende kun å leve på offentlig støtte.

Det kanskje mest uheldig resultat finner vi innen pensjonsordningen. Det vanlige var at mannen arbeidet ute og hadde inntekt, mens hustruen arbeidet hjemme og ikke hadde inntekt. Pensjonens størrelse ble basert på arbeidsinntekt, som betydde at mannen samlet pensjonspoeng, mens hustruen ikke fikk noen slike. Men dette var av politikerne ansett som helt greit i og med at all var gift og bodde samme som par. Så begynte det å skje i økende grad at par skilte seg, og dette førte til at mannen satt igjen med en stor pensjon, mens hustruen satt igjen alene kun med minstepensjon - en urettferdighet som politikerne ikke hadde forestilt seg og som de nå verken våger eller kan gjøre noe med.

På grunn av sin manglende evne til å forestille seg at ting kunne være annerledes enn de er akkurat nå, har politikerne på disse og mange andre områder skapt til dels store problemer. Disse problemene ville ha vært unngått dersom folk hadde fått beholde sine penger selv, og selv kunne ha skaffet seg barnehaveplasser, pensjonsordninger, osv.