Mange påstår at ressursene på havbunnen er "menneskehetens fellesarv", og at de bør utvinnes til fellesskapets beste av FN. Kronikken i gårsdagens Aftenposten redegjør for de gamle planene om slik utnyttels av disse ressursene. Kronikken, som er skrevet av adm. dir. ved Norges geologiske undersøkelser, Arne Bjørlykke, forteller at utarbeidelsen av havets folkerett begynte i 1973, og at det var utbredt enighet om at "områdene utenfor sokkelområdene skulle forvaltes av FN".

Bjørlykke kritiserer USA som ikke har underskrevet det han kaller "loven", dvs. avtaleforslaget om at FN skal disponere havbunnens ressurser.

Vi er glade for at USA ikke har undertegnet. DLF er sterkt uenige i at slike ressurser skal overlates noen utvalgte av diverse politiske myndigheter. Spesielt ille er det at FN skal disponere noe som helst, FN er en illegitim organisasjon siden mange av medlemslandene er diktaturer som sitter der med samme legitimitet som de relativt frie vestlige land. Dessuten er FN et byråkratisk monstrum som har som hovedfornmål å gjøre verden til ett sosialistisk område. Pga. sin sosialistiske ideologi er FN svært ineffektiv, og vi er takknemlige for det.

DLF mener at ressurser, enten de er på havbunnen eller på land, tilhørende de som oppdager dem og begynner å utbytte dem. Den som oppdager ressurser har full rett til å utvinne dem og selge den på de betingelser han måttet sette. Det er dette prinsippet som gjør individer - og områder - rike. Det er eiendomsretten som gjorde Vesten rikt, og det er mangelen på eiendomsrett som gjør landområdene utenfor Vesten fattige. Den stadige svekkelsen av eiendomsretten i Vesten vil også komme til å gjøre Vesten fattig.

Kun privat eiendomsrett vil kunne gi en utnyttelse av ressurser på en fornuftig måte. Men dette er i strid med det dessverre utbredte prinsippet om "menneskehetens fellesarv". Så vi har valget mellom kollektivisme, som uttrykk som "menneskehetens fellesarv" bygger på, og velstand, som forutsetter individualisme og eiendomsrett.