Norges Bank reduserer sine rentesatser overfor bankene.

Norges Banks hovedstyre satte 17/12 ned bankenes innskuddsrente i Norges Bank, foliorenten, med 0,25 prosentenhet til 2,25 prosent med virkning fra 18. desember. D-lånsrenten reduseres tilsvarende.

Grunnen til at dette gjøres er i hovedsak at politikerne, som inkluderer ledelsen i Norges Bank, ønsker å få litt mer fart i norsk økonomi, og da vil en lavere rente være med på å hjelpe til med dette.

DLFs syn er at dette er feil medisin.

En gang i blant blir politikerne oppmerksomme på reelle problemer, men når de skal gjøre noe for å løse dem, så gjør de sjelden eller aldri det som virkelig kan løse problemene, det de gjør vi som regel gjøre problemene større.

Det er riktig at norsk økonomi går dårlig, men løsningen på dette er å fjerne noen (helst alle) de offentlige hindringer som produktive mennesker blir pålagt av stat og kommune. Hvis politikerne virkelig vil at norsk økonomi skal gå godt, så bør de svekke (eller helst fjerne) alle offentlige regler for regulering av eiendommer, arbeidsmiljøloven, alle unødvendige restriksjoner med miljøhensyn som påskudd, alle skatter og avgifter, spesielt arbeidsgiveravgiften, osv.

Det er typisk at dagens politikere for å få fart på økonomien ikke vil fjerne restriksjoner på verdiskapning, men vil regulere enda mer. Dette er på sikt svært skadelig for økonomien, fordi jo flere offentlige reguleringer markedet er pålagt, jo mindre vil det være i stand til å formidler informasjon mellom aktørene slik at produksjonen blir mest mulig effektiv.

Å sette renten ned nå vil føre til at det taes opp flere lån og blir foreatt flere investeringer enn det som er klokt på lang sikt. Grunnen er at rentenivået signaliserer folks tidspreferanser, og er et viktig signal fra forbrukerne til produsentene: Setter folk mye penger i banken blir renten lav, og de vil handle mye i fremtiden og mindre nå, og det blir lettere for bedrifter å låne til investeringer. Setter folk lite penger i banken blir renten høy, og de vil handle mye nå og mindre i fremtiden og det blir vanskeligere - og mindre nødvendig - å låne til investeringer. (Dette er selvsagt en sterkt forenklet fremstilling.) Å regulere dette fører til skjevheter som på sikt resulterer i økonomisk kriser, arbeidsløshet, og lignende. Markedet er en effektiv koordineringsmekanisme som regulerer produksjon, handel og forbruk, og kun det frie marked kan koordinere dette på en effektiv måte.

Politikernes manipulering av markedet er meget skadelig, men de kan trøste seg med at når det går galt, så er det det frie marked som vil få skylden.