Det er mange som direkte rammes av den politikken som sosialistene står for. Et av de utallige områder hvor sosialistisk politikk ødelegger for enkeltmennesker er det sosialistiske kravet om at det er det offentlige som skal ta seg av barna. Det konkrete tilfellet som er oppe nå er utvidelse av skoledagen. og mer eller mindre obligatorisk SFO (av de som rammes kalt Skolens FengselsOrdning). Et hjerteskjærende eksempel så vi i Aftenposten sist lørdag. Under overskriften "Redd lang skoledag" skriver en 12-åring følgende (til Aftenpostens spaltist Simon Flem Devold): "Simon Jeg er så redd ...for nå skal det bli skole hele dagen Du må være der hele tiden. Da skulker jeg, samme hva som blir straffen. De tenker ikke på alle som har det vondt på skolen. De bare sier at det skal bli slutt på mobbing og alt. Bullshit! Hele tiden synes jeg at jeg blir dummere og dummere.

De som bestemmer er de som var flinke på skolen selv. De hadde det fint hele tiden. Og så har de sikkert barn som er like flinke. Men jeg for min del har hatt det fælt hele tiden. Jeg gruer meg til hver dag Hvorfor skal vi tvinges til å være der [på skolen] enda lenger Hvorfor skal barn være lenger på skolen? Tror du vi lærer mer da? Jeg tror vi bare lærer å bli enda mer sinte på de som bestemmer."

Og Simon, som sikkert har mottatt mange slike brev fra fortvilte barn, sier: "Jeg forstår hva du mener. Det er mange som sier til meg at de mener det samme. Jeg tror politikerne tenker mest på foreldrene "

Å ta seg av et barn er en så krevende og viktig oppgave at det nærmest er en fulldagsjobb i mer enn ti år. I dag blir i stor grad denne jobben overlatt til barnehaver og skol og i liten grad blir den ivaretatt av foreldrene.

DLF tar sterk avstand av den politikken som har vært ført og som gjør det vanskelig for en familie å ta seg av sine barn selv. Allerede Aristoteles mente at det å ta seg av barn var en så stor og krevende jobb at det var kun barnets nærmeste slektinger (dvs. foreldrene) som kunne utføre denne jobben. Platon, erkekollektivisten som er alle sosialister forbilde, mente at barna skulle betraktes som samfunnets felleseiendom og oppdras i kollektive sasmfunnsinstitusjoner. Kun på denne måten kan man indoktrinere barn til å godta at de skal ofre seg for fellesnytten og at fellesnytten står foran egennytten. Sosialister har dessverre fulgt Platons råd, noe som er skadelig for alle som rammes.

DLF ønsker også her frihet, noe som betyr at staten ikke skal ha noe ansvar for barns oppvekst og oppdragelse. Dette er kun foreldrenes ansvar. Staten skal ikke subsidiere barnhaver, og heller ikke føre en skatte- og avgiftspolitikk som nærmest tvinger begge foreldrene ut i arbeidslivet.