Kommunister, til tross for at deres ideologi har rammet hundrevis av millioner av mennesker med massemord, sultkatastrofer, underrykkelse, har aldri hatt problemer med å slippe til i media. Sist ute er AKPs leder Jorun Gulbrandsen som i et portrettintervju i Dagbladets lørdagsmagasin blant annet gir uttrykk for sine kunnskaper innen økonomi: «Hvor fort kan vi gjøre ting gratis? Jeg tror vi kan gjøre poteter ... og melk gratis. Det kan staten subsidiere».
Det burde være ABC at dersom prisen på en vare synker, så vil etterspørselen øke. For at tilbud og etterspørsel skal balansere, noe som innebærere en effektiv utnyttelse av ressursene, må prisene bli fastsatt som et uttrykk for summen av alle involvertes tilbud og etterspørsel, ikke som et statlig diktat. Dersom staten griper inn og bestemmer en pris som er lavere eller høyere enn markedsprisen, får man nødvendigvis store problemer: enten får man overproduksjon, eller så får man større etterspørsel enn den mengden som produseres og man må ha rasjoneringsordninger. All erfaring viser dette. Kun markedsøknomi sikrer en effektiv utnyttelse av rsursene og kan derved gi velstand. Alle former for inngrep i individers frivillge produksjon og handel er umoralske, og de vil føre til mindre effektiv utnyttelse av ressursene, noe som betyr at velstanden blir lavere. Jo mer staten blander seg inn i økonomien, jo lavere blir velstranden.
Folk på venstesiden forstår overhode ikke poenget med markedsøkonomien, de tror at staten kan dirigere og bestemme, og at man derved oppnår bedre resultater enn det frie marked kunne frembringe. All erfaring viser at dette ikke skjer. Alle dirigerte økonominer skaper fattigdom fordi dirigering kunn innebærer å hinde noen som er dyktige og å støtte noen som er mindre dyktige. Kun frie økonomier, hvor individer selv kan disponere det de eier og det de produserer, skaper velstand. Folk på venstresiden er ikke i stand til å forstå dette.
Hesiod sa at «Tåper lærer kun av erfaring». Man kan spekulere i hvordan han hadde beskrevet de som ikke engang er i stand til å lære av erfaring.
Gulbrandsen omtales som «Opprøreren». Dette er korrekt, det hun gjør opprør mot er virkeligheten.