Aftenposten forteller i dag på første side at "tidenes største satsing på en trafikksikkerhetskampanje ble en fiasko [ifølge Transportøkonomisk Institutt] den kostet 25 millioner kroner.

"Stortingspolitikere , Bilimportørenes Landsforening, Trygg Trafikk, Vegdiretoratet, og flere la bredsiden til for å få fart på trafikksikkerheten her i landet. Nå skulle det være slutt på å straffe folk som ikke oppførte seg i trafikken [ja, det var dette som var kampanjens hovedpoeng]: De skulle premieres for å kjøre bra. Eksperter på trafikksikkerhet og bilbransjen var enig om at dette var en veldig god idé [!!]. Og de samme menneskene er fremdeles positive til ideen, om belønning fremfor straff. [!!!] Men

- Det ble for mye jippo og for lite trafikksikkerhet. Bilist 2000 var et eksperiment, og kanskje var det et dyrkjøpt eksperiment. Man bør ikke sette reklamefolk til å styre trafikksikkerhetskampanjer, sier informasjonsdirektør Steinar Gullvåg i Vegdirektoratet. Han synes fremdeles ideen er god. Og mener at dersom kampanjen har spart ett menneskeliv, så har det vært vel anvendte penger."

Aftenposten fortsetter under mellomtittelen Fiasko:
"Kampanjen Bilist 2000 skulle føre til at vi fikk færre trafikkulykker og til at flere begynte å bruke bilbelte. Virkemidlet skulle være positivt. Kampanjen skulle vare i tre år, men er nå avblåst. Da sluttstrek ble satt hadde Bilist 2000 fått 140 000 medlemmer som kjørte rundt med kampanjens klistremerke, ett hjerte på hjul. Alle som skrev kontrakt/ medlemskap med kampanjen forpliktet seg til å respektere fartsgrenser og bruke bilbelte. Automatisk ble medlemmene med i et lotteri om en ny bil. Totalt 17 nye biler har Bilist 2000 delt ut, i tillegg til en masse annet utstyr. Alt sponset av næringslivet.

- Denne kampanjen hadde ingen virkning på trafikkulykkene. Vi kan ikke se at kampanjen har gjort at medlemmene bruker mer bilbelte eller respekterer fartsgrensene mer. De greide ikke å kontrollere om de som vant i lotteriet, brukte belter eller holdt fartsgrensen, sier forsker Terje Assum, ved TØI.

Aller best var Bilist 2000 til å lage blest om kampanjen.
- De var masse i radio og aviser, ikke minst store annonser i Aftenposten som var med på opplegget. De utga et blad som ble sendt til alle medlemmene. Det som kan læres av dette, er at nye og gode ideer må prøves ut i liten skala. De burde prøvd kampanjen i ett eller to fylker. Dessverre gjorde de ikke det, sier Assum.
- En fiasko?
- Ja, de greide i hvertfall ikke å redusere antall ulykker, sier TØI-forskeren. Totalt ble det brukt 25 millioner kroner på ulike tiltak. Av disse var 15 millioner kroner fra det offentlige."

DLFs kommentar til dette er kun å påpeke at den grenseløse naivitet som er opphavet til kampanjer av denne typen ikke bare finnes hos politikere og byråkrater, men den finnes også hos folk i næringslivet.

Forskjellen er at politikerne bruker penger som er tvangsinnkrevet fra folk, mens næringslivsfolk bruker penger som de har tjent ved å selge ting til sine kunder. Og en annen forskjell er at dersom næringslivsfolk gjør store tabber, så må de gå. Hvis politikerne eller byråkrater gjør tabber, så blir de forfremmet.

DLF er selvsagt imot at staten skal bruke penger på slike kampanjer. Og hvis noen kjører hensynsløst og utgjør en trafikkfare, eller hvis noen kjører med utrygt utstyr, så skal de etter DLFs syn straffes.