Det å ha dårlig råd er selvfølgelig ikke en ønskverdig situasjon, men det er et faktum at i Norge i dag er det endel ikke har råd til å gå på restaurant eller kafé en gang i blant, ikke har råd til å holde en avis, ikke har råd til å holde et bursdagsselskap for sine barn, ikke har råd til å ha en mobiltelefon, osv.

Alle, til og med politikerne, ser dette problemet, og politikerne, sin vane tro, setter i gang tiltak som kan se ut som om de løser problemet, men som egentlig gjør problemet verre.

Det som er det vanlige tiltaket for å avhjelpe fattigdom er å gi de fattige penger, men dette er ingen god løsning, snarere tvert imot, dette gjør bare problemene enda verre. Dagens system bestående av ordninger som innebærer at de med lave inntekter kan motta penger bare fordi de har lave inntekter, vil bare føre til at de som mottar disse pengene passiviseres. Dessuten er det sunt å jobbe, og disse ordningene holder folk ute fra arbeidslivet, og dette er skadelig for dem og det belaster helsevesenet. Dessuten er det slik at jo flere som arbeider, jo større blir verdiskapningen og jo høyere blir levestandarden for alle.

Det som er løsningen er å gjøre det lettere å skaffe seg jobber. I dag er det meget vanskelig å ta seg en liten jobb; det regelverk som man må følge, den papirmølla man må kjempe seg igjennom: regler om arbeidstid, regler om arbeidsforhold, regler om lønn og ansiennitet, regler om pensjonsinnskudd, regler om feriepenger, osv. ad infinitum, innebærer at det er nærmest umulig å ta seg småjobber.

Det burde være slik at man kunne ta seg en liten jobb på noen timer eller noen dager, og så angikk dette ingen andre enn arbeidstager og arbeidsgiver, og alle betingelser ang. jobben var opp til disse to involverte. I et slikt system kunne man lett tjene litt ekstra penger, man ville få arbeidstrening, man ville lettere komme inn på arbeidsmarkedet, osv. Det er dette - og kun dette - som kan løse fattigdomsproblemet.

I stedet har våre politikere gjort arbeidslivet til en jungel av regler og bestemmelser som bare de aller sterkeste kan skjære seg igjennom, og de har pålagt de som arbeider store skatter og avgifter med det påskudd å hjelpe de som ikke klarer å komme seg igjennom denne jungelen som politikerne har bestemt skal være der.

DLF vil ha kraftige forenklinger av alle de regler som hindrer folk i å jobbe. Kun dette kan løse fattigdomsproblemet. Å gjøre som de andre partiene ønsker, nemlig å ta penger fra de som jobber og gi til de som ikke jobber, vil bare gjøre problemene større.